Nynorsken eksisterer knapt nok i skolen nordpå.
Publisert: 27.01.2012 kl. 03:11
Nynorsken er dermed i praksis ryddet ut av nordnorsk skole. Det er ikke bruk for noen aktiv dødshjelp for å knekke siste resten av dette språket i denne landsdelen.
Dette skoleåret har bare 22 av de nesten 60.000 grunnskoleelevene i de tre nordligste fylkene nynorsk som sin foretrukne målform. Nynorsken er dermed i praksis ryddet ut av nordnorsk skole. Det er ikke bruk for noen aktiv dødshjelp for å knekke siste resten av dette språket i denne landsdelen.
På landsplan har nærmere 13 prosent av elevene valgt nynorsk. Det utgjør nesten 80.000 elever dette året, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). 1940-tallet var nynorskens sterkeste tiår. Etter krigen falt nynorskandelen kraftig gjennom 50– og 60-tallet. Den stabiliserte seg noe på 70-tallet, men fra midt på 90-tallet har det derimot vært en jevn tilbakegang i andelen grunnskoleelever med nynorsk som hovedmål.
Kunnskapsminister Kristin Halvorsen mistenkes av nynorskfolket for ikke å ville dem vel. De siste dagene har hun aktivt lekt med tanken om å avskaffe sidemålskarakteren. Det åpner for å fjerne nynorsk som eksamensfag i ungdomsskolen. Forslaget kommer fra Utdanningsdirektoratet, som en del av arbeidet med å styrke norskfaget. Forslaget skal ut på høring. Først om ett års tid må kunnskapsministeren selv å ta stilling til realitetene og enkelthetene i forslaget.
Men i nynorskkretser er det mange som reagerer på at Halvorsen ikke umiddelbart satte foten ned for direktoratets forslag. Det tolkes som en stilltiende aksept fra hennes side.
Til nå er det særlig fra Frp og deler av Høyre nynorskfolket har følt seg angrepet. At SV kan være på vei inn i det selskapet, føler nynorskfolket både ubehagelig og ubeleilig. Det er da også utvilsomt nye toner som spilles opp fra SV av den avtroppende partilederen. Vi skjønner godt mange av reaksjonene. Nynorsk språk, og kulturen knyttet til målrørsla, er en sentral del av norsk kulturarv. Den er også høyst levende i mange deler av landet. I Sogn og Fjordane fylke, for eksempel, har mer enn 97 prosent av elevene nynorsk som skolespråk.
Vi er enig i at norskopplæringen må styrkes, og at nynorsk må sikres en sentral plass i det bildet. En hovedutfordring er å fjerne bildet av nynorskopplæringen som en pest og en plage for elevene både i ungdomsskolen og i videregående. Kunnskapsdepartementet har et stort ansvar for at omleggingen av norskfaget ikke indirekte blir en aktiv dødshjelp. Vi har stor glede av nynorsken. Ikke minst fordi mye av den beste norske litteraturen skrives i den målformen.
