Et splittet Høyre kan bli redningen Ap trenger i sin kamp for datalagringsdirektivet.
Publisert: 15.01.2010 kl. 02:03
Vi må si nei til en generell overvåkning av hele befolkningen.
Regjeringen er også splittet. Både SV og Sp avviser direktivet. Opposisjonspartiene KrF, Venstre og Fremskrittspartiet slår følge. Aps eneste håp er derfor at tilstrekkelig mange av Høyres stortingsrepresentanter sier ja.
Til tross for at den rødgrønne regjeringa er delt, har den sendt et felles forslag ut på høring, men med den klare forutsetning om enighet om å være uenige. Høringsfristen er tre måneder. Det ligger derfor an til en spennende prosess i Høyre, partiet som i praksis vil avgjøre om Norge skal godta eller for første gang avvise et EU-direktiv.
Partileder Erna Solberg har denne uka bekreftet at hun, med visse forbehold, vil si ja. Men fortsatt er det uklart hvor stort flertall i stortingsgruppa hun får med seg. Høyrefolket har havnet på forskjellig standpunkt. Også høyrerepresentantene nordfra står på hver sin fløy. Elisabeth Aspaker (Troms) og Ivar Kristiansen (Nordland) er positive, mens nyvalgte Frank Bakke Jensen (Finnmark) hører til de mest skeptiske i Høyre som vurderer å støtte et norsk veto mot direktivet. Også Unge Høyre i de tre nordligste fylkene har sagt nei til datalagringsdirektivet.
Mange fremtredende Høyre-politikere har, med bakgrunn i en forståelig verdikonservativ begrunnelse, avvist direktivet. Det gjelder blant annet nåværende direktør for Datatilsynet og tidligere stortingsrepresentant Georg Apenes.
Vi har sans for argumentasjonen fra høyesterettsadvokat Keil Lund. Han ble i 1994 oppnevnt som leder av utvalget som skulle "granske påstander om ulovlig overvåkning av norske borgere". Lund-kommisjonen, som den i ettertid er kalt. Nå er han leder av Den internasjonale juristkommisjonen. Lund mener at å gjøre datalagringsdirektivet til norsk lov representerer en aggressiv overvåkning vi til nå ikke har kjent til.
Hensikten er den beste, bedre kontroll med kriminelle og større mulighet til å forebygge kriminalitet. Men i dette tilfellet er vi langt fra overbevist om at hensikten helliger midlet. Ikke minst fordi det innebærer en innvadering av privatlivet. Vi må si nei til en generell overvåkning av hele befolkningen, for å bruke Ketil Lunds ord.
