Statsministeren har helt rett: Vi må begynne å bry oss mer om de elevene som står i fare for å falle ut av skolen.
Publisert: 04.01.2010 kl. 02:20
Selv om lærerne på mindre skoler ser hver enkelt elev, og i ulike tilfeller skjønner at noen trenger ekstra oppfølging, så har de ofte mer enn nok å gjøre med å se til at elevenes læreplaner totalt sett blir oppfylt.
I sin nyttårstale slo statsminister Jens Stoltenberg fast at en av våre største utfordringer er at mange ikke fullfører skolen. Statsministeren viste til at han i høst hadde besøkt Stovner videregående skole i Oslo, som i mange år hadde slitt med høyt frafall.
Nå hadde skolen tatt tak i problemet, fortalte Stoltenberg. Hver elev ble sett. Om noen sluttet å møte, ble han eller hun tett fulgt opp, skolen tok kontakt med elev og foreldre, det ble satt inn egne oppfølgingsteam - og skolens representanter møtte opp heime til henting om det trengtes.
- Dette handler om å bry seg, sa Stoltenberg.
Og det har han helt rett i. Men det Stoltenberg ikke sa noe om, og som er vel så vesentlig, er at oppfølgingen av elevene må starte allerede i grunnskolen.
Det finnes forskningsmateriale som viser at man allerede i 8. klasse på ungdomsskolen kan peke ut de elevene som vil falle ut av videregående.
Dette er neppe noe som kan klandres lærerne i grunnskolen. Selv om lærerne på mindre skoler ser hver enkelt elev, og i ulike tilfeller skjønner at noen trenger ekstra oppfølging, så har de ofte mer enn nok å gjøre med å se til at elevenes læreplaner totalt sett blir oppfylt.
Svaret ligger dermed i knapphet på ressurser. Unger og ungdom trenger trygge, pålitelige voksne som de kan stole på. Det må rett og slett flere ansatte inn i grunnskolen. For å få det til trenger kommunene overføring av mer penger fra staten. Det bør statsministeren og utdanningsministeren ta seg ad notam.
Planene til fylkesrådet i Troms om å legge ned Høgtun i Målselv, kokkeskolen i Sørreisa og linjer ved Sjøvegan videregående skole, og bygge opp en ny storskole i Indre Troms, virker også lite forenlig med budskapet i statsministerens nyttårstale.
Det sier seg selv at jo større skoler en bygger, desto vanskeligere blir det "å se" elevene. På mindre skoler kjenner alle alle. Det er Høgtun og kokkeskolen gode eksempler på.
I Tromsø må skoleungdom fra distriktet bo for seg selv på hybel. Det er i alle fall ingen heldig løsning, med tanke på at hver enkelt skal bli sett.
