Borgerkrigen i Syria har resultert i en av de verste humanitære krisene verden har sett siden andre verdenskrig. Åtte millioner mennesker er fordrevet internt, og over fire millioner har søkt tilflukt i naboland i Midt-Østen. Behovet for humanitær hjelp i regionen er enormt. Regjeringen foreslår primært å øke støtten i nærområdene med 250 millioner kroner, noe som bringer støtten fra Norge opp til en milliard i år. H/Frp er skeptiske til å ta imot flere kvoteflyktninger fra Syria enn de 1.500 som alt ligger inne i budsjettet for i år. Men på Stortinget ønsker flertallet å ta imot 10.000 Syria-flyktninger i år og neste år, og det forhandles nå om et bredt kompromiss for hvor mange vi skal ta imot, over to eller flere år.

Uansett vil det kompromisset Stortinget måtte lande på, være avhengig av et samspill med kommunene for at bosetting og integrering skal bli vellykket. Det er rundt om i lokalsamfunnene det må sørges for tak over hodet, norskopplæring, helse- og skoletilbud, barnehageplasser, samt jobber til de nyankomne. Kommunene vet best hvor skoen trykker, og kartleggingen som nå pågår av fasiliteter og muligheter er en viktig basis å ha. Mennesker som har rømt fra krig og nød i sitt hjemland, må gis reelle muligheter til å skape seg en ny og trygg framtid når de kommer til Norge. Det er viktig, men samtidig krevende.

Å bosette 1.000 flyktninger er ifølge regjeringen beregnet å koste omlag en milliard kroner over en femårsperiode. Det sitter allerede 5.000 asylsøkere og venter på å bli bosatt rundt om i Norge. Kommuneorganisasjonen KS signaliserer på vegne av sine medlemmer i utgangspunktet stor vilje til å bosette disse, samt nye som måtte komme. En klar forutsetning er imidlertid at staten er villig til å styrke sine insentivordninger overfor kommunene, ved blant annet økning av integreringstilskudd og midler til bolig for flyktningene.

Hvordan regningen skal fordeles mellom stat og kommune bør en kunne enes om. For et viktig mål er selvsagt at flyktningene som bosettes, på sikt vil være en berikende ressurs for lokalsamfunnet de bor i — både menneskelig og økonomisk.

KS signaliserer at kommunene kan bosette flere flyktninger hvis statens insentiver styrkes. Foto: Muhammad Hamed/Reuters/NTB scanpix