Landsmøtet i Senterpartiet vedtok sist helg at konsesjonsordningene for oppdrettsanlegg bør fjernes. Partiet tror det kan motvirke eierkonsentrasjonen i næringa, og gi de lokale gründere rom for å slå seg opp - til gode for lokalsamfunn langs hele kysten.
Også regjeringa tror på vekst, men har en annen modell for utvikling: I havbruksmeldinga som ble lagt fram for helga framgår det at regjeringa vil dele kysten inn i produksjonsområder, der framtidig vekst blir styrt gjennom en handlingsregel - som igjen er styrt av miljøhensyn.
Uansett veivalg: Ei næring som over tid er til skade for miljøet den er avhengig av, er ikke liv laga. Bærekraft må være stikkordet i alle diskusjoner og vedtak om vekst. Miljøet kommer før økonomi og sysselsetting - og næringa må møtes med knallharde krav og grenser for hvordan den kan påvirke og utfordre miljøet.
Men det betyr ikke at næringa ikke kan vokse. Teknologien er blitt bedre, anleggene tryggere, og store framskritt er gjort mot rømming, forurensning og smittespredning til villfisk. Men fortsatt er det en lang vei å gå før næringa kan oppfattes som trygg og i pakt med miljøet.
Og myndighetene må sette klare grenser. Senterpartiet vil slippe veksten fri under forutsetning av at nye anlegg produserer slik at miljø og dyrevelferd ivaretas. Mens regjeringa vil «lysregulere» veksten ut fra hvordan miljøpåvirkninga er innen de geografiske produksjonsområdene. Regjeringa vil også videreføre konsesjonsordninga, og slik regulere volum og vekst.
Den dagen man vet at vekst ikke truer det ytre miljø, kan det være mulig å slippe næringa fri. Men inntil videre er det klokt å regulere gjennom konsesjoner. Å hindre storkapitalen å slippe til, til fordel for lokale eiere, vil uansett være umulig.
