Det var kraftig uvær og vind med orkan i kastene som var åsaken til at strømnettet brøt sammen kvart over tre torsdag ettermiddag. Bruddet skjedde i nordre Nordland på kraftlinjen mellom Ofoten og Kvandal. Feilen førte til at store deler av Nord-Norge ble lagt i stummende mørke i flere timer på en kald og forblåst januardag.
I et moderne samfunn er det meste av samfunnsfunksjoner helt avhengig av elektrisk kraft til lys, oppvarming og ikke minst drift av datasystemer og maskiner. Med unntak av livsviktige funksjoner som sykehus, en del institusjoner og et fåtall andre virksomheter med nødaggregat, ble det meste av samfunnet effektivt satt ut av spill da strømmen gikk. Til og med politiets nødnummer 112 var ute av drift i en og en halv time. Butikker og kontorer måtte stenge. For varehandelen, som er en av de største næringene i landsdelen, innebærer driftsstanser som dette betydelige konsekvenser i form av tapt omsetning.
Denne hendelsen viser igjen hvor sårbare vi er med bare én hovedkraftlinje på 420kV til Nord-Norge. Strøm fra Finland og Melkøya, samt de gamle 132kV-linjene ble brukt for å gjenopprette strømforsyningen i nord. Troms Kraft koblet i samarbeid med Statnett, gradvis flere og flere områder tilbake på strømnettet. Dette arbeidet tar tid fordi man må passe seg for å overbelaste nettet. Det gjøres også prioriteringer over hvilke funksjoner og områder som er viktigst å ivareta ut fra samfunnshensyn. Dette er både forståelig og riktig.
Sørfylket fikk strømmen tilbake relativt raskt. I Tromsø sentrum ble klokka halv seks før det igjen var lys i gatene. Finnsnes-området måtte vente til kvart over seks - med andre ord i tre lange timer. For Finnfjord AS, ville en så lang strømstans vært dramatisk. Det kraftkrevende smelteverket er derfor sikret strømforsyning gjennom egen kraftlinje.
En ny 420kV-linje fra Ofoten til Balsfjord er under bygging, men det vil ta mange år før linja videre til Hammerfest er klar. Beredskapen for å takle strømbrudd som dette, må derfor prioriteres høyt fremover.
