Dette skjer fordi partiet sammen med fagbevegelsen har funnet noen saker som de kjører knallhardt på. Den kanskje viktigste saken er regjeringens forslag om å myke opp arbeidstidsbestemmelsene og dermed også arbeidsmiljøloven.
Her står frontene - opposisjon og posisjon - knallhardt mot hverandre, og man trenger ikke være rakettforsker for å skjønne at ddet er på denne saken at Ap har tatt sikte på å vinne både høstens kommunevalg og stortingsvalget i 2017. Onsdag er det duket for storstreik mot regjeringens forslag.
Den misnøyen fagbevegelsen og Ap har til regjeringen, er ikke like stor blant velgerne. Det er nemlig ikke regjeringspartiene Høyre og Frp som blør mest i den meningsmålingen MMI har gjennomført for Dagbladet. Vel nok går Høyre tilbake 0,7 prosentpoeng og Frp tilbake 0,8 prosentpoeng. Men både KrF og Venstre nærmer seg sperregrensen i målingen, og er på defensiven i forhold til velgerne.
Vi ser ikke bort fra at regjeringens samarbeidspartier fortsatt lider etter det råkjøret de la opp i forbindelse med regjeringens budsjettforslag i høst. At Venstre og KrF vant gjennom i noen av sine saker har ikke akkurat gitt seg store utslag.
Ap har i øyeblikket større oppslutning enn de har hatt siden 1998. Det var i kjølvannet av partietts ”krisevalg” i 1997 da daværende Ap-leder Thorbjørn Jagland stilte sitt historiske ultimatium som gikk ut på at han ville gå av som statsminister dersom Ap ikke oppnådde minimum 36,9 prosent i stortingsvalget det året. Partiet fikk bare 35 prosents oppslutning, og selv om det ble betraktet som en brukbart resultat, måtte Jagland ta konsekvensen av sine uttalelser.
I kjølvannet av avgangen fikk Ap den oppslutningen de gjerne skulle hatt ved stortingsvalget i 1997, og ikke siden september 1998 har Ap hatt så stor oppslutning som nå. Aps solide framgang gjør at en del borgerlige ordførere føler situasjonen ekstremt utfordrende foran høstens kommunevalg.
