Mange som skal hjem til jul vil oppleve det. Men står ressursbruken på dette feltet i et rimelig forhold til behovet?
En ny statistikk fra Avinor viser at utgiftene til sikkerhet er seksdoblet siden 2004 – til 1,2 milliarder kroner – mens passasjertallet «bare» er fordoblet. Drivkraften i det hele er en strøm av skjerpede og nye sikkerhetskrav fra EU og dermed fra norske luftfartsmyndigheter. Og hvem tar regningen? Det gjør flyselskapene, noe både SAS, Norwegian og Widerøe finner urimelig. Ove Myrvold i bransjeorganisasjonen NHO Luftfart vil ha staten med på et spleiselag.
Luftfart er den eneste næringen som må dekke sikkerhetsutgiftene selv, sier Myrvold. I praksis 57 kroner ekstra på hver flybillett. Videre argumenteres det med at flysikkerhet like mye handler om samfunnssikkerhet etter 11.september 2001 og terrorangrepet i USA. Men et spørsmål som melder seg, for passasjerer så vel som samfunnet, kan kokes ned til å gjelde sikkerhet per krone. Da kommer gjerne betraktninger om beslaglagte tannpastatuber i kontrollen og fritt salg av biffkniver og brusflasker rett innenfor.
Hva som faktisk er avverget av potensielt farlige situasjoner og planlagte terrorangrep finnes det av åpenbare grunner ikke offentlig statistikk for. Men må skjerpet kontroll nødvendigvis bety mer omfattende kontroll? Er mer avansert teknologi eneste svar på mer effektiv kontroll? Eller kan det hele gjøres mer målrettet og mindre preget av myndigheters behov for å markere handlekraft?
EU-reglene og internasjonale forordninger har nok noen innslag av slike markeringsbehov. Norske myndigheter har likevel noen muligheter til å styre ressursene litt mer ut fra sine egne risikovurderinger – og å bremse farten mot et samfunn hvor vi tross irritasjon og undring venner oss til stadig mer kontroll. Små flyplasser i distriktene trenger vel strengt tatt ikke flere sikkerhetsfolk enn passasjerer i avgangshallen. Forenklinger og fornuftige effektiviseringer i flommen av nye pålegg synes i alle fall å være en bedre strategi enn å gi dem som ikke flyr, del i et spleiselag over statsbudsjettet.
