Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) har tatt et prisverdig initiativ overfor EU, som nå er i ferd med å revidere sitt såkalte yrkessjåførdirektiv. Det gjelder problemene med utenlandske sjåfører uten tilstrekkelig erfaring med norske vinterveier.
Vi har sett det på bratte Senja-veier og ellers i Midt-Troms, gang på gang: Tunge vogntog sklir av veien eller kjører seg fast og forårsaker både lange køer og ulykker. Ekvipasjer med utenlandske registreringsskilt er overrepresentert på denne statistikken. Søkelyset rettes mot kravene til sjåføren så vel som til kjøretøyet. Altfor mange blir stanset i kontroll med dårlige dekk, fravær av kjettinger og andre alvorlige mangler.
Veimyndighetene varsler derfor en skjerpet og målrettet kontrollinnsats overfor tunge kjøretøyer denne vinteren – etter en firedobling av slike kontroller i fjor. Samtidig skjerpes kravene til teknisk utrustning, og et lovforslag om økt adgang til å holde igjen bilen når bøter og avgifter ikke betales er underveis.
Tidligere har veimyndighetene og en rekke andre instanser gått sammen om den privat initierte aksjonen ”Trygg Trailer”, som retter seg mot transportselskapenes oppdragsgivere. Tanken er at kundene skal bidra til å sjekke hva slags doning de sender lasten sin av gårde med.
Mye kan bli enklere med strengere sjåførkrav for å passere riksgrensen med et vogntog. Å sitte bak rattet langs motorveier nedover i Europa er noe annet enn å navigere blant fjell og fjorder i et vinterland hvor betegnelsen ”hovedvei” ofte kan gi et feilaktig inntrykk av standarden. I sin henvendelse til EU tar Solvik-Olsen til orde for at kjøring under krevende vær- og føreforhold må inngå i opplæringen – slik tilfellet er for norske yrkessjåfører.
Og her nærmer vi oss et argument EU-kommisjonen jo vanligvis har stor forståelse for: Konkurranse på like vilkår, i tillegg til det selvsagte sikkerhetsargumentet. At ensartede og skjerpede kompetansekrav dessuten kan bidra til kampen mot cowboytendenser blant utenlandske aktører, burde også telle med.
