Nesten daglig meldes det om innskrenkninger, ikke bare i oljeindustrien i snever forstand.
Nyhetsmeldingene viser hvor mange bedrifter, over et vidt spekter og spredt rundt i landet, som rammes av synkende oljeinvesteringer. Etter rekordartede år er det imidlertid lett å glemme at store svingninger er normalt i vår korte oljehistorie, og at 2014 alt for flere år siden ble utpekt til toppen av en investeringskurve. Bransjeorganisasjonen Norsk Olje og Gass (NOG) har en jordnær tittel og konklusjon på sin ferske konjunkturrapport: «Tid for konsolidering».
Oljeprisfallet supplert med en skjørere verdensøkonomi og nye geopolitiske utfordringer, gir grunnlag for bekymring. Et pluss er det at norsk sokkel er etterspurt og fortsatt vil gi et viktig bidrag til den globale energiforsyningen. Og oljelandet Norge kan gjerne tilføye den gamle erfaring at lavere oljepris kan bidra til å sette mer fart i den internasjonale økonomien, til beste for noen av våre handelspartnere.
To motsatte trender går igjen i langtidsvarslene for oljeprisen: Skiferproduksjon i USA har sendt mye mer olje ut i markedet, mens etterspørselen etter andre energikilder enn olje er økende. Dette viser hvorfor NOG-rapporten om konsolidering må inn i et større bilde med tittelen «omstilling». Olje og gass fra norsk sokkel vil ha en helt vesentlig rolle i norsk økonomi og næringsliv i ennå mange år. Men tiden må brukes godt i perioden hvor «oljealderen er på hell».
Omstilling, var et gjennomgangstema i statsminister Erna Solbergs (H) tale til Høyres sentralstyre sist helg. Talen ga en god oversikt over utfordringene med å skape ny virksomhet og sikre konkurransekraft, arbeidsplasser og velferd. Hvis omstillingen skulle beskrives med en farge, så er den utvilsomt grønn. Fra fossilt til fornybart. Statsbudsjett bekrefter at omstillingsjobben er påbegynt, men heller ikke mer. Et hovedmål må være en pengebruk som gjør budsjettet mindre oljeavhengig – og Norge mindre sårbart for svingninger i oljeprisen.
