Det er full lusekrise i oppdrettsnæringa. Situasjonen er så alvorlig at fiskeriminister Elisabeth Aspaker (Høyre) mandag kalte næringa inn til et krisemøte. Den umiddelbare aksjonsplanen er at Mattilsynet har fått adgang til helt eller delvis å stenge de verste anleggene. Tilsynet skal også gjennomføre flere kontroller og øke fokus på medikamentbruken.
Fiskeriministeren fra Harstad sparer ikke på det verbale kruttet heller - hun sier rett ut at noen anlegg langs norskekysten er ”rene lusefabrikker.” – Vi har mye lus, økende forbruk av legemidler og en resistensutvikling som kryper stadig lenger nord, sier hun.
Det er spesielt spesielt i Hordaland, Nord-Trøndelag og på Helgeland at utviklingen er dramatisk. Men også i vår region er lusespørsmålet hyperaktuelt, og det er mer og mer tydelig at lusa ikke har geografiske begrensninger i sin utbredelse.
Derfor er det viktig med en åpen debatt om forholdene i den svært viktige oppdrettsnæringa - om hvordan egenkontrollen utføres og hvor godt myndighetskontrollen fungerer. Spørsmålet om hvilken utbredelse og vekst lakseoppdrett skal ha i årene framover, kommer som en naturlig følge av denne debatten.
Fisk rømmer i et omfang som truer villaksen, og stadig nye sykdommer dukker opp - som følge av at det er påvist overmedisinering som skaper resistens.
Det finnes i dag ingen gode løsninger for å bli kvitt eller redusere utbredelsen av lakselusa. Finner vi ikke en god løsning på lus og rømming, vil det være politisk umulig å gi oppdrettsnæringa klarsignal til ytterligere utbredelse og vekst.
Norsk laks er viktig på hundretusenvis av middagsbord, og laksen selges verden over. Oppdrettsnæringa gir enorme eksportinntekter, og viktige arbeidsplasser langs hele kysten. Derfor er det så viktig at man finner løsninger på utfordringene. Raskt.
