Spørsmålet er om det går for fort i svingene. Mandag måtte ikke mindre enn to statsråder trekke tilbake endringer i verneplikten og forslag til nye sykelønnsordninger. Nå spørs det om Listhaug er den tredje statsråd i rekken som må koble inn reversen.
Landbruksministeren vil oppheve boplikten på en rekke landbrukseiendommer. For norsk landbrukspolitikk er dette for en revolusjon å regne. Forslaget er sendt ut på høring, det har høstet storm og vil bli gjenstand for politisk runddans,
Listhaug sier hun ønsker å modernisere næringa. En modernisering som i dette tilfellet kan føre til at fokus flyttes fra produksjon til eiendomsforvaltning i landbruket. I valget mellom disse to fokusområder er vi ikke i tvil om at det viktigste er produksjon.
Det er absolutt verdt å sette fokus på mange sider ved dagens regelverk. Boplikten har i mange år vært under sterkt press, spesielt for de minste eiendommene. Dagens regler gjør at de som har lyst til å kjøpe seg et småbruk for å bruke det som feriested, møter den byråkratiske veggen med et smell. Et frislipp vil gi dagens eiere av landbrukseiendommer mer penger ved et salg. men kan også føre til at inngangsbilletten blir betydelig høyere for de som vil inn i landbruksnæringa.
Selv om antall gårdsbruk i drift i Troms og Midt-Troms har gått kraftig ned de siste årene, er det fortsatt mange som driver i næringa, og det er viktige arbeidsplasser i mange kommuner. Matvareproduksjonen er viktig, men landbruket har fortsatt en sentral funksjon for å opprettholde spredt bosetting og ivareta kulturlandskapet.
Fritak fra bo- og driveplikt kan føre til at landbrukseiendommer rustes opp - men kan også bety at landbruksjord blir liggende brakk og fjøs blir stående tomme. Konsekvensene av en brutal regelendring er vanskelig å ha klart for seg i dag. Derfor bør ikke Listhaug ha det så travelt med denne reformen. Den kan gi utilsiktede virkninger.
