Regjeringen har satt seg det utmerkede mål å gjøre hverdagen enklere for folk flest. Men hva skjer når grensen for å handle momsfritt på nett fra utlandet heves fra 200 til 500 kroner, slik det foreslås i statsbudsjettet?
Med grunnlag i en fersk rapport anslår Virke-direktør Vibeke Hammer Madsen at resultatet vil bli et tap på minst 10.000 arbeidsplasser i varehandelen og to milliarder tapte skatte- og avgiftsinntekter for staten. Siv Jensens statssekretær Jørgen Næsje (Frp) mener Virke bedriver synsing. I så fall er hovedorganisasjonen og Finansdepartementet i samme båt. Men departementet har ikke en gang å en utredning å støtte seg til.
I budsjettproposisjonen anslås det statlige tapet til 180 millioner, men «på svært usikkert grunnlag». Videre «antas» det at «økt netthandel av varer som omfattes av endringene vil gi et større provenytap på lengre sikt». Sant å si virker det overveiende sannsynlig at fasitsvaret vil ligge atskillig nærmere Virkes anslag enn Finansdepartementets «svært usikre» sådanne. Som kjent skjer det en stadig raskere forskyvning fra fysiske butikker til netthandel, til utenlandsk netthandel, ikke minst.
Og allerede med dagens 200-kronersfritak har norske kunder en fordel man ikke finner i andre land. Eller også, norske netthandlere har en konkurranseulempe. Sjefen for den Vestfold-baserte storaktøren Komplett, Ole Vinje, peker på det paradoks at hans firma er mer konkurransedyktig på det svenske og danske markedet enn det norske. Men med det tapet man nå må regne med på hjemmemarkedet, varsler han tiltak som understreker Virke-direktørens poeng.
En annen side ved det økte momsfritaket, er at denne typen forenklinger trekker effektivt i feil retning – all den tid et overordnet mål er et mest mulig ensartet momssystem. Opptil flere vil med like stor rett kunne kreve momskutt som de som handler på nett fra utlandet.
