Både tak, vegger og gulv er i dårlig forfatning i mange kirkebygninger, også i vår region. På landsbasis dreier det seg om et vedlikeholdsmessig etterslep på hele ti milliarder kroner, ifølge en rapport fra Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon KA.
Altså noen betydelige utfordringer for de ansvarshavende, lokale instanser, hvilket vil si de kirkelige fellesrådene og kommunestyrene, som foretar de årlige bevilgningene til kirkeformål. Da rapporten ble omtalt i NRK forleden, var SV på pletten med et løsningsforslag: Når kirkesøkningen daler og bygningene forfaller, bør kirker omdisponeres til andre formål.
Forsamlingslokaler for lokalt kulturliv eller for andre tros- og livssynssamfunn, var blant forslagene fra partiets kirkepolitiske talsperson på Stortinget, Torgeir Knag Fylkesnes fra Troms SV i en Dagsnytt18-debatt. For ryddighetens skyld kan det jo fastslås at dette ikke er en sak for storting og regjering.
Konstruktive forslag bør man jo alltid lytte til. Men kirkebygg var og er et lokalt anliggende, og i alle fall når statskirkeordningen nå er avviklet, bør rikspolitikere vise tilbakeholdenhet med det som kan oppfattes som innblanding eller styringsfremstøt.
Statistikken viser utvilsomt nedgang i kirkebesøk, men variasjonene er betydelige. Og i mange menigheter er kirkerommet i bruk til flere formål og på flere tidspunkter enn søndagens gudstjeneste.
Uansett, spørsmål om kirkenedleggelse har ført til bred mobilisering i lokalsamfunnet de stedene det har vært forsøkt. For dette handler om noe mer enn prosentvis fremmøte søndag formiddag. Det har også med kultur, røtter og lokal identitet å gjøre.
En mer praktisk innvending mot SV-innspillet er at vedlikeholdsproblemet neppe løses ved flytte bygningen over til andre deler av kommunebudsjettet. Men det sikreste som kan sies i saker som denne, er at vedlikehold og rehabilitering blir dyrere jo lenger det utsettes.
