Det er skapt en unik idrettsfest som skaper stolthet og fellesskap lokalt. Derfor er det også riktig og viktig at etappene fordeles i landsdelen. Neste år bør det være Midt-Troms sin tur.
Rammene rundt arrangementet ble de aller beste, selv om været skapte utfordringer flere steder. Humøret langs traseen var imponerende. Mange brukte kreativiteten, enten de kledde seg ut, laget spennende plakater eller bidro med hyggelige stunts for å fange oppmerksomheten fra kameraene. Med seere i 160 land var det hyggelig å vise fram landsdelen vi er så stolte av.
Den proffe produksjonen kjenner vi fra Tour de France og ikke minst fra første runde av Arctic Race. Det er derfor ingen overraskelse at TV-bildene ut til seerne ble spektakulære og velregisserte. Det må til for å holde på seerne. Vi er ikke mange i Troms og Finnmark, men gjennom ”ruta” fortonet det seg som en sammenhengende folkefest med enorm oppslutning fra kaldfrosne innbyggere.
Etter bare to sesonger viser det seg at seertallene her til lands er veldig gode, rundt 300.000. Samtidig kommer meldingen om at seere i mange land hadde sans for bildene. Det er godt nytt, for løpet trenger flere stjerner, større prestisje og flere internasjonale sponsorer.
I det lange løp kan ikke kommuner og fylkeskommuner være sponsorer, selv om dette har vært en forutsetning innledningsvis. Det skal være lov å stelle i stand til fest med jevne mellomrom, men over tid må dette finansieres av andre.
De involverte sto for strålende innsats denne gangen, hver for seg og i samlet flokk. Det har framstått som et høyst velkommet fellesløft. Man har også brukt anledningen til å pynte opp byene - det så nærmest strøkent ut over alt.
Det er en kvalitet vi bør etterstrebe i framtida, både med og uten internasjonale ritt. Ønsker vi å være en turistdestinasjon må vi sammen, kommune, gårdeiere, næringsliv og folk flest, legge prestisje i at alt skal være på stell. Ikke bare for tv-seere.
