Det eksisterer et enormt behov for flere fagarbeidere blant en rekke aktører i arbeidslivet. Krafttaket som er tatt tidligere for flere lærlingeplasser må gjentas og videreføres med full styrke.

Statistikk viser at de som satser på en fagutdanning har i de fleste tilfeller svært gode muligheter i arbeidslivet. Veksten i antallet lærlingeplasser de siste årene, er noe alle er tjent med.

Ferske tall fra Utdanningsdirektoratet viser god vekst i tallet på lærlingplasser de siste fem årene. I fjor hadde 21.500 ungdommer lærlingeplass. Dette er en økning på mer en 1.600 fra året før, og det høyeste tallet som noen gang er målt.

Offentlig sektor peker seg ut med en spesielt stor vekst. Det er positivt. Kommunene tok i fjor inn hele 32 prosent flere lærlinger enn de gjorde for fem år siden, viser statistikken. Veksten i staten har vært på 25 prosent. Privat sektor, som har mesteparten av lærlingeplassene, har mindre vekst.

I lang tid har det vært stor mangel på lærlingeplasser. Og de kommer ikke av seg selv. Mange unge møter hindringer på veien mot en fagutdanning og et yrke, og det er ofte snakk om unødvendige hindre.

Når ungdom blir stående uten den læreplassen de ønsker seg, er det først og fremst et tap for den enkelte ungdom. Over 8.000 ungdommer opplever dette hvert år — og derfor er det også et stor tap for samfunnet. Ungdom blir gående uten noe å ta seg til — og næringslivet får ikke en arbeidskraft de er avhengige av for å få hjulene til å rulle.

At ungdom ikke får fullført utdanninga kan gi mange andre utfordringer for samfunnet — og kan gi varige problemer for de det gjelder. Derfor er tiltakene for å få flere lærlingeplasser så viktig. Og vi ser at det virker. Økt lærlingetilskudd, krav om flere lærlinger i staten og ved høgskoler og universitet, krav om lærlinger ved offentlige kontrakter og lærlingeløftet er eksempler på dette.

Mye gjenstår for å lykkes i dette arbeidet. Arbeidsgivere og myndigheter må fortsette et felles krafttak — og sette enda mer styrke inn for å skaffe en arbeidskraft vi behøver i framtida.

Ikke minst er det viktig for å gi flere ungdommer ei god framtid med en meningsfull og viktig jobb.

Minilederen: Typisk norsk

Apropos den overdrevne pengebruken i norsk idrett:

Var det nødvendig å reise helt til Pyeongchang i Sør-Korea for å arrangere NM?

– Det eksisterer et enormt behov for flere fagarbeidere blant en rekke aktører i arbeidslivet,skriver Folkebladet på lederplass. Foto: Vidar Bjørkli