Fra 2020 er Troms og Finnmark fylkeskommune et faktum. Da er det vi, ikke vi og dem. Det er på tide å fjerne denne mentale sperren, slik man har klart i eksempelvis Trøndelag.
Fredag kunne megler Knut Storberget bekjentgjøre at forhandlingsdelegasjonene fra Finnmark og Troms var kommet til enighet om stridbare punkter. Det er fortsatt lov å være skeptisk til resultatet og sammenslåingen, men etter to stortingsvedtak er det mest konstruktivt å jobbe for gode løsninger for den nye regionen og oppfylle visjonen om et sterkere nord.
Det blir hevdet at stortingsflertallet var spinkelt, men vi minner om at Ap prinsipielt ønsket en slik regionalisering, riktignok basert på frivillighet. I det politiske landskapet er det først og fremst Senterpartiet som har stått på barrikadene for å sementere dagens struktur.
Forhandlingsresultatet har høstet mest bråk i Finnmark: Forhandlingsleder Ragnhild Vassvik blir møtt med sterk kritikk for å ha gitt etter, spesielt fra Vadsø Ap som finner det betimelig å karakterisere fylkesordføreren som en nyttig idiot.
Delegasjonen har omsider tatt ansvar for å lose forhandlingene i havn, uten et ensidig fokus på arbeidsplasser i den ene kroken av en ny region. Det bør primært handle om å etablere en fylkeskommune som tilbyr optimale tjenester for innbyggerne og gode rammebetingelser for næringslivet.
I virkelighetens verden er den gamle fylkesgrensen alt annet enn logisk, noe eksempelvis grensene for tiltakssonen er en indikasjon på. At Tromsø blir det naturlige administrative og politiske sentrum bør ikke være noen overraskelse, selv om noen velger å kalle det foraktfullt for kjøttvekta i stedet for naturlige fortrinn innenfor kompetanse, kommunikasjoner og logistikk. Det er heller ikke automatikk at dette forflytter den demokratiske makta til Tromsø, all den tid det nye fylkestinget består av 57 medlemmer.
I Troms er det særdeles mange distrikter og småkommuner som kan gjøre felles sak med finnmarksrepresentanter i en gitt situasjon, selv om det forhåpentligvis ikke er kampen mellom by og land som skal dominere. Kampen for by og land i hele regionen må være målsettingen.
Minilederen: Nobel
Knut Storberget roses for sin innsats som megler mellom Troms og Finnmark.
Nominasjonen til Nobels fredspris burde være i boks.
