Uakseptable trusler mot folkevalgte

TRUSLER: - Det dreier seg svært sjelden om fysiske angrep, men stadig økende mengde hets og sjikane framsatt først og fremst i sosiale medier. Det trasige er at dette truer det demokratiet vi er så stolt av i Norge, skriver Folkebladet på lederplass. Foto: Reuters  Foto: DADO RUVIC

leder

Det er blitt atskillig mer krevende å være folkevalgt i Norge — og da snakker vi ikke om #metoo-avsløringer.

Stortingsrepresentanter og statsråder er svært utsatt for trusler, trakassering og fysiske angrep. Hele fire av ti har opplevd alvorlige hendelser. Det viser en rapport fra PST som nylig ble offentliggjort. Det medfører flere sikkerhetsvakter, at transport skjer i mørke biler — og stadig større fysiske avstander mellom folk flest og politikerne. Slik vil vi ikke ha det i Norge.

Også politikere fra vår region med sentrale verv har opplevd dette. Og det er i stor grad snakk om menn som framsetter trusler mot kvinnelige politikere. De utsettes for trusler, hets og trakassering, og som oftest er det på sosiale medier det skjer.

PST-rapporten avgrenser seg til stortingspolitikere og regjeringsmedlemmer. Men også kommune- og fylkespolitikere opplever dette i økende grad. Det dreier seg svært sjelden om fysiske angrep, men stadig økende mengde hets og sjikane framsatt først og fremst i sosiale medier.

Det trasige er at dette truer det demokratiet vi er så stolt av i Norge. I norsk politikk på alle nivåer er det slik at folk sier seg villige til å påta seg verv, og gjør en jobb på vegne av fellesskapet. Når dettte engasjementet gjengjeldes med trusler, hets og sjikane, kan det være grunn til å frykte at noen kaster kortene og færre orker å gå inn i politikken.

Vårt naboland i øst har tatt dette et skritt lengre: Det svenske sikkerhetspolitiet har utarbeidet en sikkerhetshåndbok som er sendt ut til 15.000 svenske politikere. Rådene til politikerne er å skjule sine daglige gjøremål, holde bildøra låst og passe på dersom de får en pakke de ikke hadde forventet.

Konfliktnivået har vært og er betydelig høyere i Sverige enn i Norge, men hvis den negative utviklingen fortsetter kan vi frykte at også norske politikere på alle nivåer, også kommunepolitikere, snart må starte å ta sine forholdsregler.

Det bør tas grep for å stanse denne utviklingen, og stoppe tendenser vi ikke vil ha i det norske demokratiet. Viktigst er kanskje at folk tenker seg om — ikke minst på konsekvensene av hva de bryter ut av seg på sosial medier. Og ikke minst — at vi som følger med og ser hva som skrives, tar ansvar for å sette grenser og si fra om hva som akseptabel og ikke.

Å få et mer sivilisert debattklima er ikke bare redaktører og moderatorers ansvar. Det er et felles ansvar i samfunnet.


Minilederen: Brudd

Rett før helga brøt forhandlingene om sammenslåing av Troms og Finnmark igjen sammen.

Kanskje bør hele ideen om sammenslåing ta helg — for godt?