Ikke lenger en museumsgjenstand

Nå er altså situasjonen den at man ikke trenger et underjordisk fort for å fortelle om den kalde krigen

Folkebladet på lederplass 15. januar 2018

FORSVARSLINJE - Flere hundre betongstillinger ble bygd i området Storfjord-Balsfjord, hvor Forsvaret så for seg at det kunne være mulig å stanse en angriper på vei mot indre Troms. I samme område hadde tyskerne bygd den såkalte Lyngenlinja i 1944 — fra sjøen til Treriksrøysa, skriver Folkebladet på lederplass.  Foto: Nord-Troms Museum

leder

Det blir kaldere og kaldere. Og det er ikke været vi hentyder til. Det er verdensbildet som er tilbake dit vi hadde håpet det aldri skulle igjen.

I Det Hvite Hus sitter det en president som er opptatt av å fortelle verden at hans atomknapp — en knapp han bokstavelig faktisk ikke har — er større enn hans kollega i Nord-Korea sin. Det er jammen ikke enkelt lengre å antyde hvilke statsledere som er slik eller sånn.

I Russland har bjørnen rustet seg større og sintere enn på lenge. President Putin viste verden at han ikke bryr seg nevneverdig om hva andre mener da han gikk inn på Krim-halvøya. Og i Midt-Østen er Oslo-avtalen knapt noe man minnes.

Slikt kan virke fjernt for oss her nord, men nylig fikk vi en påminnelsen om at dette er forhold som så til de grader kan ha konsekvenser for oss. Forsvaret har nå bestemt at Frøy-anlegget i Storfjord likevel ikke skal være en museumsgjenstand. Nå sier ikke Forsvaret at det vil ta i bruk anlegget, som heller aldri har vært i bruk. De sier bare at de ikke lengre kan være sikre på det.

Anlegget i Storfjord ble opprettet og bygget under den kalde krigen i forbindelse med forsvarslinje Frøy, ei linje som består av en rekke større og mindre stillinger i hele Troms. I alt var dette ei linje med nær 300 ulike stillingsverker, fordelt på syv av kommunene i fylket. Linja ble påbegynt på 1970-tallet og sto ferdig på midten av 90-tallet. Kommandoplass Frøy er det største anlegget langs Frøy-linja.

Frøy-linja er altså et resultat av den kalde krigen, og skulle brukes av en mobiliserbar festningsbataljon. Flere hundre betongstillinger ble bygd i området Storfjord-Balsfjord, hvor Forsvaret så for seg at det kunne være mulig å stanse en angriper på vei mot indre Troms. I samme område hadde tyskerne bygd den såkalte Lyngenlinja i 1944 — fra sjøen til Treriksrøysa.

Det skjulte bunkersanlegget ble forlatt av Forsvaret da det sto ferdig. Etter det sto anlegget uberørt i 20 år før det altså ble museumsanlegg. Målet for Nord-Troms Museum var å ha en severdighet som i all tydelighet kunne vise folk hva den kalde krigen medførte.

Nå er altså situasjonen den at man ikke trenger et underjordisk fort for å fortelle om den kalde krigen. Det holder å si Trump vs. Kim, så er opprustningsbildet mer tydelig enn noen liker det. La oss håpe det stopper. La oss håpe Frøy ender som museum.


Minilederen: Ut!

Om få uker går Finnsnes fra å ha null utesteder til å få to nye. Otto`s gjenoppstår, og i Peppes Pizza-lokalene kommer det en pub.

Det trengs. Frank Berntzen og Hugo Nordned gjør jobben med å revitalisere utelivsbyen Finnsnes. Nå er det bare opp til folket å komme seg opp av sofaen og ut.