I fjor ble 100 av landets 150 asylmottak nedlagt.

Det stopper ikke der. Om noen måneder vil det etter UDIs nedtrappingsplan bare være drøyt 20 mottak igjen, i tillegg til ankomstsenteret i Råde og transittmottaket på Trandum. Forklaringen gir seg vel selv. Etter rekordtilstrømningen av asylsøkere i 2015, må vi nå tilbake til midten av 1990-årene for å finne like lave tall. Vel 3000 per år er ikke stort mer enn en tiendedel av 2015-tallet. Prognosen for 2018 ligger på samme nivå. Men UDI-sjef Frode Forfang overdriver ikke når han betegner prognosen som «svært usikker». For den kraftige oppbremsingen her i nord gjenspeiler ikke situasjonen nedover i Europa, og enda mindre flyktningsituasjonen ute i verden.

Knapt noen gang tidligere har flere mennesker vært på flukt, over landegrenser og i eget land. EUs avtale med Tyrkia har redusert tilstrømningen til Europa, en avtale som kan komme i spill om den politiske spenningen øker ytterligere. Og tiltakene mot flukten over Middelhavet krever vesentlige forbedringer for å kunne anses forsvarlige. Uansett bærer Hellas og Italia uforholdsmessig store byrder, og en tilstrekkelig relokaliseringsavtale med andre europeiske land synes fortsatt vanskelig å oppnå.

2015-situasjonen kom ganske uventet, særlig sykkeltrafikken fra Russland over Storskog. Og når det gjelder nedgangen nå, bør det erkjennes at norsk asylpolitikk bare er én årsaksfaktor. Så hvordan skal det norske mottaksapparatet best dimensjoneres? Det er vanskelig å forsvare at vi skal bruke betydelige beløp på mottak som blir stående tomme, påpekte UDI-sjefen da 2017-tallene ble fremlagt. Utfordringen blir å utarbeide planer, og ha en beredskap, for å kunne øke kapasiteten igjen på kort varsel.

Løsningen kan ikke ligge i å regulere tilstrømningen, eller antall mottak, ut fra det apparatet som ble bygd opp i kommunene i 2015, slik det er krevd fra enkelte hold. Selvsagt er det en fordel med forutsigbarhet i statlig pålagte oppgaver og ditto bevilgninger. Hovedoppgaven nå må imidlertid være integrering. Dette kommer klart til uttrykk fra regjeringsforhandlerne i Moss, der statsminister Erna Solberg i går inviterte til nasjonal dugnad for å få 2015-flyktningene i jobb.

Minilederen: Rik og lat?

BI-professor Torger Reve mener oppdrettsnæringen har blitt for rik og lat . De begynner å ligne på oljenæringen. Det er ikke bra, sier han.

Laks, rik og lat på samme fat.

Storskog: En kvinne med sykkel og koffert passerer den norsk-russiske grensen på Storskog i Finnmark i november 2015. Foto: Cornelius Poppe/NTB scanpix Foto: Cornelius Poppe/NTB scanpix