Tid for nytenkning om IA-avtalen

Siden 2014 har det blitt tydeligere at gullalderen er på hell, mens eldrebølgen bare er i sin begynnelse.

Folkebladet på lederplass 13. desember 2017

SIGNALER – Ingen kan bli overrasket over signalene fra arbeidsminister Anniken Hauglie (Høyre): Hvis denne avtalen skal fornyes, må det tenkes nytt.Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

leder

Neste høst utløper IA-avtalen om et inkluderende arbeidsliv. Det kan også bety slutten på ordningen.

Ingen kan bli overrasket over signalene fra arbeidsminister Anniken Hauglie (Høyre): Hvis denne avtalen skal fornyes, må det tenkes nytt. På et møte med lederne for de store arbeidsgiver- og arbeidstagerorganisasjonene sist uke, gjorde hun det klart at en videreføring uten reforhandlinger, er uaktuelt. Riset bak speilet er altså at staten skroter hele avtalen.

Å ta en politisk belastning av slike dimensjoner, blir neppe aktuelt, særlig ikke for en borgerlig mindretallsregjering. Men alle deltagerne i trepartssamarbeidet bak avtalen — staten og arbeidslivets parter — må bidra til nytenkning. Tørre tall viser at tiden er overmoden.

Et mål med den nå 16 år gamle IA-avtalen var å redusere sykefraværet med 20 prosent. Resultatet hittil er bare drøyt ti prosent, og de siste årene har statistikken stått på stedet hvil. Det har ikke lykkes å få flere med nedsatt funksjonsevne ut i arbeidslivet. Litt bedre går det med å få folk til å stå lenger i jobb, men dette skyldes pensjonsavtalen og ikke IA-avtalen. Da virker det ganske innlysende at de 21 milliarder kronene avtalen har kostet, kunne ha vært brukt mer effektivt.

IA-avtalen ble lansert av Stoltenberg 1-regjeringen, som i 2001 ga opp sitt forsøk på å svekke «verdens beste sykelønnsordning», slik et Ap-ledet utredningsutvalg hadde anbefalt. Den rødgrønne Stoltenberg 2 forsøkte seg med en moderat innstramning, men fikk en smekk over fingrene av LO. Det finnes mange forklaringer på høyt sykefravær. Men en sykelønnsordning hvor staten tar det meste av regningen, gir ikke tilstrekkelige incentiver til å redusere det i særklasse høyeste fraværet i OECD-området, 50 prosent over våre naboland.

Etter trepartsmøtet sist uke er både NHO og Virke tydelige på at «noe må gjøres», uten å ta stilling til IA-avtalens fremtid. LO slår ring om avtalen, men foreløpig uten å ha tatt standpunkt til mulige endringer. I 2014 var de manglende resultatene like klart dokumentert som nå. Like fullt ble avtalen fornyet, for sin fjerde fireårsperiode. Siden 2014 har det blitt tydeligere at gullalderen er på hell, mens eldrebølgen bare er i sin begynnelse. Det må husholderes bedre for å sikre velferden.


Minilederen: Brann

Når den nye brannstasjonen på Finnsnes endelig står klar på Heimlymyra, vil brannsjef Arnstein Smevik ha vært med på fem flyttesjauer med stasjonen.

Forhåpentligvis er det siste gang det brenner under føttende på Smevik.