Den opprinnelige Tranøy-væringen Bjørnar Sellevold, nå pensjonist, men tidligere næringssjef i Andøy, skrev i et leserinnlegg i Andøyposten (tirsdag 5. desember): «De eneste som har tjent seg rik i Andøy økonomisk på denne «galskapen» med salg/kjøp av fiskekvoter, er noen få fiskere og aksjonærer, og et konsulentfirma. Og det har jeg ingenting i mot».

Sellevold peker på at kvotehandelen ikke har gitt nye arbeidsplasser, og kommunen har ikke blitt rikere de siste 30 år.Det har for så vidt Sellevold helt rett i, men siden han selv ser saken i et 30-årsperspektiv (fra 1987), er det grunn til å minne om at svært mye har endret seg i disse tre tiårene.

Den mest markante endringen er at fiskeriene har gått fra å være sterkt statssubsidiert til å bli meget lønnsomme. Kostnadsøkninger ble før automatisk møtt med krav om mer statsstøtte. Disse tidene er forbi. De fiskerne som vil bli rike, kan ikke «fiske» i statskassen. De må gjøre det på havet.

Det blir stadig færre fiskere i Norge. Men fiskerne driver havet på en meget lønnsom måte. Fra 1980 til 1993 hadde fiskerne et samlet underskudd før skatt på en halv milliard kroner. I perioden 1994–2016 har fiskerne bokført et samlet overskudd før skatt på 10,4 milliarder kroner. Bare i fjor bokførte fiskerne to milliarder kroner i overskudd.

Dette har fått inntektene til å flomme fritt. I 1980 hadde mannskapene et vederlag fra fiske på 348 millioner kroner. I 2016 var dette steget til 3,55 milliarder kroner. Det er mer enn en tidobling. Konsumprisindeksen har i samme periode steget med 360 prosent. Det er blitt kjempelønnsomt å være fisker.

Mange har meninger om fiskeripolitikken, og de spørsmål Bjørnar Sellevold tar opp er høyst betimelige. Men det er særdeles viktig å ha forhistorien med seg. Dagens ordninger med kjøp og salg av fiskekvoter kom fordi fiskerne selv ba om det. Lønnsomheten var for dårlig til å holde mannskapene i fiskebåten. De rømte til oljebransjen. Denne politikken, som det har vært bred enighet om i Stortinget, har rammet mange fiskevær langs kysten.

På Stortinget er det bred enighet om at kvotehandelen skal fortsette. Det må fiskerne forholde seg til, og i denne saken er det enkelt: Kommunene og deres innbyggere er sin egen lykkes smed. De som vil ha endringer, må kjøpe kvoter, ikke selge.

Minilederen: Fantastisk!

- Målselv kommune er fantastisk. Vi leverer knakende gode tilbud til innbyggerne, utbrøt ordfører Nils Foshaug fra talerstolen i kommunestyret onsdag — i en slags frustrasjon over alt negativt fokus på kommuneøkonomien.

Også kommunepolitikere trenger av og til å høre at vi lever i verdens rikeste land.

– De som vil ha endringer, må kjøpe kvoter, ikke selge, skriver Folkebladet på lederplass. Foto: Linda Juanette Lande