Ostehøvelen er lite høvelig

Antall byråkrater har gjort et hopp under denne regjeringen

Folkebladet på lederplass 30. november 2017

KUTT – Er ostehøvelen et egnet redskap til å effektivisere staten? spør Folkebladet i dagens leder.Foto: Trond Sandnes

leder

Er ostehøvelen et egnet redskap til å effektivisere staten? Det skal godt gjøres å finne en politiker som ikke er prinsipielt enig i målsettingen: At Nav, sykehusene, domstolene osv. skal utføre sine tjenester med en mest mulig effektiv bruk av skattebetalernes penger.

Solberg-regjeringen lanserte i 2014 en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, der alle deler av statsforvaltningen skal kutte utgifter år for år. Høyre og Frps budsjettavtale med KrF og Venstre er nå på plass. Denne gang pålegges etatene et utgiftskutt på 0,7 prosent, og striden om hvorvidt dette er et stort eller lite tall, hører årstiden til. Både næringslivet i Norge og statsapparatet i de fleste andre land vil anse 0,7 prosent som overkommelig.

Motsatt må man regne med at etatene selv, og fagforeningene, vil advare i sterke ordelag mot svekkede tjenester og dårligere tilbud til publikum, enten det dreier seg om helse, rettssikkerhet, tjenester overfor arbeidsledige eller annet. Men om kritikken i noen grad er forutsigbar, har kritikerne, herunder opposisjonen på Stortinget, poenger som regjeringen og budsjettkameratene må ta inn over seg.

Et flatt kutt, over stort sett hele det mangslungne statsapparatet, betyr at man i utgangspunktet ser bort fra hvor langt eller kort den enkelte etat har kommet i sitt løpende effektiviseringsarbeid. Eksempelvis har skatteetaten oppnådd betydelige resultater gjennom sin digitaliseringsreform. Andre er bare i starten. Nav mener at pålagte kutt, og dermed stillingskutt, har gjort etaten mindre effektiv. At effektivisering og kutt må skje i tett samarbeid med den enkelte etat, er et opplagt krav.

Det er noe som halter når økningen i antall byråkrater har gjort et solid hopp under denne regjeringen, parallelt med kuttkravene. Kuttene — hvor beskjedne de enn kan virke, prosentvis sett — må i sterkere grad knyttes til regjeringens store reformprosjekter for offentlig sektor. Men det vi har sett ved hvert budsjettforlik, og senest i høst, er at regjeringens forslag på 0,5 prosent fungerer som en salderingspost for å finne dekning til KrF og Venstres krav om mer penger til hjertesaker.

Ostehøvelen regnes som en norsk oppfinnelse, nyttig til mye — men ikke til dette.


Minilederen: Kreativt

Forhandlingsutvalget som skal legge fram planen for et sammenslått Troms og Finnmark, har blitt enige om navn på den nye regionen: Troms og Finnmark fylkeskommune. Eller Finnmark og Troms fylkeskommune.

Nå skal Språkrådet på banen. Kanskje bør de gi fylkespolitikerne et råd om å være mer oppfinnsomme?