Representanter for de fleste partiene på Stortinget har i lang tid vært enige om at fiskeflåten må bli mer lønnsom. På 1990-tallet ble det derfor mulighet for kjøp og salg av fiskekvoter i den havgående flåten. Fra 1. januar 2004 ble kystfiskeflåten gitt samme mulighet. Kvotehandelen skjer under det lite velklingende navnet «strukturering».
Etter 14 år med kvotehandel i kystfiskeflåten, ser vi mange resultater. Kvotene flytter på seg, og kystsamfunn rammes. Vi har sett det i Vesterålen, i Finnmark og også på Senja.
Hovedmålet med omsettelige fiskekvoter er å gjøre fiskeriene mer lønnsomme. På det området har politikerne lyktes. I fjor hadde for eksempel kystfiskeflåten en gjennomsnittlig driftsmargin på 18,5 prosent. Det er beste driftsmarginen på over 20 år. Båter under 11 meter hadde en driftsmargin på 9,7 prosent i fjor. I denne gruppen er kjøp og salg av kvoter ikke tillatt. Båter mellom 11 og 15 meter hadde en margin på 16,8 prosent. Båter mellom 15 og 21,9 meter hadde en margin på 22 prosent, og de største kystfiskebåtene hadde en margin på nær 25 prosent. Det er fantastisk.
Det er hevet over tvil at kjøp og salg av kvoter har gitt mye bedre lønnsomhet, akkurat som politikerne ønsket. Medaljen har likevel en bakside. Gjelda har steget. For de største kystfiskebåtene har den langsiktige gjelda per båt faktisk tidoblet seg til 56 millioner kroner i perioden 2003 til 2016. I den minste båtgruppen har langsiktig gjeld også økt, men mye mindre. Veksten er «bare» på 169 prosent.
Det er stor usikkerhet om fiskeripolitikken. Fiskeriminister Per Sandberg presser på for enda mer kvotehandel. Det er det trolig ikke flertall for i Stortinget, og godt er det. Både hav- og kystfiskeflåten har så romslige muligheter for å kjøpe å selge fiskekvoter at man trygt kan ta det med ro.
Stortinget skal etter hvert ta stilling til Eidesen-utvalgets innstilling. Her tas det til orde for at kjøpte fiskekvoter skal kunne eies til evig tid. Det vil, om saken fremmes, Stortinget si nei til. Per Sandberg vil jobbe ufortrødent videre for den fiskeripolitikken han tror på, men innser nok tydeligere og tydeligere at hans politikk bare kan gjennomføres dersom Stortinget ikke blandes inn. Ro i fiskeripolitikken? Neppe!
Minilederen: Porto-vin?
Det gamle posthuset Finnsnes sentrum blir byens nye utested. Finnsnes Forum åpner portene og satser på at posthuset skal bli nødløsnigen etter at «Pinne» gikk konkurs.
Da er det bare for byens uteløver å stemple seg inn.
