Mine og dine penger

Dette viser at saken i Dyrøy kommune ikke er unik. Det er en skummel utvikling med tanke på de små kommunenes økonomi.

Folkebladet på lederplass 15. november 2017

HÅNDTERING – Slik vi ser det kan det vitne om svært uheldig håndtering av saken, og ikke minst håndteringen av offentlige midler, skriver Folkebladet på lederplass.Foto: Carina Hansen

leder

Er det greit å avvikle et arbeidsforhold med en rådmann, og bli sittende med en offentlig regning på langt over én million kroner i en liten kommune som er hardt økonomisk presset fra før?

Erla Sverdrup har sittet i posisjonen som rådmann i Dyrøy kommune i knappe to år. At situasjonen i kommunen ikke har vært helt OK er det klare tegn på i forbindelse med at Sverdrup nå er gått av, og med seg i sekken har hun en for noen meget gullkantet sluttpakke. – Vi har ikke sagt henne opp, men vi har blitt enige om at hun skal fratre sin stilling, sier ordfører Marit Alvig Espenes (Ap). Hva som er årsaken til dette er det nok mange som spekulerer i, men å synse om dette kan fort bære galt av sted. Årsaken til avgangen kan være flere, men at noe ikke er som det skal i denne saken er åpenbart.


Rådmann får etterlønn til sommeren 2019

Erla Sverdrup og Dyrøy kommune går hver sine veier. Men Dyrøy kommune skal betale etterlønn ut juni 2019.

Det er ikke for alle å forlate sin jobb etter så pass kort tid og nærmest sitte igjen med en lottogevinst. For mange virker dette som helt utrolig. Slik vi ser det kan det vitne om svært uheldig håndtering av saken, og ikke minst håndteringen av offentlige midler. For det er i bunn og grunn det denne saken vitner om. Dårlig personalhåndtering og merkelig håndtering av kommunens penger. Det er svært betimelig å spørre om hva det er som skjer.

Det gjør ikke saken mindre betenkelig at Dyrøy kommune først valgte å unnta avtalen for offentligheten, og først da Folkebladet ba om innsyn valgte å presentere sluttpakka. Så hva nå Dyrøy kommune?

Dyrøy kommune har nettopp gjort rokader i ledelsesstaben. Det betyr at kommunen nå må betale tre kommunalsjefer og ikke mindre enn to rådmenn frem til juni 2019. At ikke det kommer til å gå ut over noe annet skulle forundre oss stort. Alle vet at små kommuner er svært hardt presset økonomisk, og at flere til stadig må kutte i tjenestetilbud. Hva som skjer i Dyrøy etter denne saken vites ikke, men det skal tross alt finnes inndekning for vel én million kroner. Det kan bli utfordrende i en kommune med et folketall på rett over 1.100 innbyggere.

Folkebladet har sjekket flere slike saker og saken fra Dyrøy er ikke unik. I flere kommuner skjer det samme, og store etterlønnsavtaler tapper kommunekassa som alle vet skal komme innbyggerne til gode. En oversikt VG har laget etter en gjennomgang av lokalavisene viser at fra 2005 til 2010 har minst 21 rådmenn enten fått fyken, blitt presset til å si opp jobben eller valgt å gå etter bitre strider med lokalpolitikere. Dette viser at saken i Dyrøy kommune ikke er unik. Det er en skummel utvikling med tanke på de små kommunenes økonomi.


Minilederen: Pengebruk

Tirsdag la Riksrevisjonen fram sin årlige revisjon av den statlige pengebruken, og blant dem som får krass kritikk, er arbeids- og velferdsetaten (Nav) og Arbeids- og sosialdepartementet. Riksrevisjonen konstaterer at Nav rett og slett «ikke har tilstrekkelig saksbehandlingskvalitet» når det gjelder utbetaling av dagpenger.

Hva med å innføre lommepenger?