Fiskerne får mindre kvoter til neste år, men trolig vil prisene gå til værs og kompensere for tapet.
Torskekvoten for neste år er fastsatt til 775.000 tonn, og norske fiskere skal fiske litt mindre enn halvparten av dette. Totalkvoten for hyse er fastsatt til 202.305 tonn for 2018. Begge kvotene er høyere enn havforskerne anbefaler, men betydelig lavere enn årets kvoter, som er på 890.000 tonn torsk og 233.000 tonn hyse.
Det er mer gledelige nyheter når det gjelder sei. Kvotene går opp med 15 prosent. I høst tjente mange fiskere, også i vår region, gode penger på å fiske sei. Er de like heldige med været neste høst, kan også den bli god. Totalkvoten for 2018 er satt til 172.500 tonn. Blåkveitekvotene er også satt litt opp.
Samlet går kvantumet av torsk og hyse ned, men mange fiskere har forventninger til at prisene kommer til å stige. Det er derfor ikke sikkert at kvotenedgangen vil gjøre altfor dype hogg i pengebøkene til fiskerne. Særlig er det ventet at «sug» etter fersk torsk vil gi høyere priser neste år.
Fiskerne i vår region får kanskje prise seg lykkelige over at de ikke har satset tyngre på pelagiske arter. Sildefiskerne opplever både kvote- og prisnedgang. Makrellfiskerne har trolig hatt sine beste dager. For mange som har kjøpte dyre kvoter, kan det bli magert i årene som kommer.
Neste års kvotenedgang er en påminnelse om at ingen trær vokser inn i himmelen. Fiskerne har gjennom flere år hatt høye kvoter og høye priser. Samtidig har vi i vår region en oppdrettsnæring som går så det suser. Men sjømatnæringa er sårbar, og dette minner oss om at vår region er avhengig av et variert næringsliv, slik at vi har mange bein å stå på.
Selv om sjømatnæringa åpenbart er ei framtidsnæring, er det truende skyer. Oppdrettsnæringa sliter fortsatt med rømming og sykdom, og er offer for et «omdømmepress».
Den jevne fisker og den konvensjonelle fiskeindustrien er avhengig av at havet fortsatt gir. Alle som har erfaring fra fiskeriene vet at det kan komme tøffe år og svart hav. Derfor er det viktig å minne hverandre om at vi aldri kan lene oss mot ei næring.
Minilederen: Høyere?
Finnsnes første høyblokk er i ferd med å reise seg på Lundhaugen.
Og bringer byen i Midt-Troms mot nye høyder, forhåpentligvis.
