Heidi Nordby Lunde, Høyres nye arbeids- og sosialpolitiske talsperson på Stortinget, går friskt ut mot visse særordninger i arbeidslivet: Vi kan ikke ha en situasjon hvor folk forventes å stå i jobb til de er 70 år, men samtidig blir betraktet som gått ut på dato når de er 58, sier Lunde til Dagens Næringsliv. Tidligere har også NHO-sjef Kristin Skogen Lund, og flere med henne, tatt til orde for å redusere noen goder for arbeidstakere over 60 år. Lageligst til står den ekstra ferieuken. Men noe snarlig gjennomslag for slike utspill kan neppe påregnes. LO-ledelsen advarer mot å svekke målsettingen om å få folk til å stå lenger i jobb og undergrave avtalene om et inkluderende arbeidsliv.
Årets utgave av Norsk seniorpolitisk barometer illustrerer noen av paradoksene i denne debatten, og bør dessuten gi grunnlag for å bringe debatten et skritt videre. I denne omfattende holdningsundersøkelsen svarer åtte av ti ledere at ansatte over 60 år presterer minst like godt som de yngre og at de gjerne vil beholde dem til de når den øvre aldersgrensen. Men viljen til å ansette folk i 60-årsalderen er synkende, bare funksjonshemmede er mindre attraktive når det skal rekrutteres nye medarbeidere.
Det er jo rimelig å anta at færre kostnadskrevende særfordeler kan senke denne terskelen og generelt styrke mulighetene til å stå i jobb så lenge man ønsker. Øvre pensjonsgrense er som kjent hevet fra 70 til 72 år, med den begrunnelsen at seniorene er blitt sprekere og lever lenger. Av samme grunn har det avgjort noe for seg når Nordby Lunde vil ha en ny vurdering av særaldersgrensene i offentlig sektor, der enkelte etater fortsatt har 58 års pensjonsalder.
En årsak til at debatten om særordninger har så lett for å låse seg, er at partene stort sett snakker om ulike yrkesgrupper. Bygningsarbeidere og hjelpepleiere har utvilsomt større behov for nedtrappet arbeidstid og mer ekstraferie enn rådgivere og økonomer for å fortsette i jobb. Forskning bekrefter at slike tiltak ikke er særlig treffsikre i et mangfoldig arbeidsliv. Å av og til se med åpent sinn på hvordan velferdsordninger faktisk virker, burde ikke være noe urimelig krav, hverken til et stortingsflertall eller til partene i arbeidslivet.
Minilederen: Pengeflom
Den samlede verdien av aksjene notert på Børsen passerte onsdag 2.500 milliarder kroner for første gang i historien, melder Oslo Børs.
Pengefesten fortsetter her til lands.