Noen synes det er i tidligste laget når julemarsipan og julenisser gjør sitt inntog i butikkene i slutten av oktober. Men dette er blitt sesongstart, også for den årlige diskusjonen rundt skolenes julegudstjenester. Denne diskusjonen blusser stadig opp, tross ordninger med påmeldingsskjemaer og alternative tilbud. Stavanger Aftenblad kunne i forrige uke fortelle at en av byens skoler ga foreldrene ytterligere et skjema, til å krysse av for hvilke julesanger – med henholdsvis religiøst og ikke-religiøst innhold – barna deres kunne være med å synge. Altså, ikke bare «Et barn er født i Betlehem», men også «På låven sitter nissen» og «We Wish You a Merry Christmas».

Listene med avkrysninger skulle så danne grunnlag for et vedtak om hva som kan synges på en felles julesamling i skolens aula. Nå meldes det at skolens driftsstyre, klokelig nok, har trukket tilbake skjemaet. Dermed er det bare å vente på neste skjema fra fryktsomme sjeler i skole-Norge. For tiltak av denne typen styres trolig av en frykt for å gjøre noe galt og for at noen skal føle seg krenket eller støtt, en frykt som kan tjene som et nyttig korrektiv, men som også kan passere alle rimelige grenser.

Vårt Land brakte før helga en rundspørring blant rektorer på Oslo-skoler med massiv majoritet av minoritetselever. Som et gjennomgående svar, oppleves ikke julegudstjenestene som et aktuelt problem – før riksmediene ringer og spør. Unni Helland advarer sine kolleger mot det hun kaller «hensynsbetennelse» og «berøringsangst». Helland var lærer i 44 år i den innvandringstette bydelen Fjell i Drammen, og hun innehar Kongens fortjenstmedalje for brobyggingsarbeid i skole og samfunn og er selv humanetiker.

Verdt å tenke på er også hvilken befolkningsgruppe som gjerne får skylden – med eskalering på sosiale medier – når norske juletradisjoner settes under press. Religionsdialog styrkes ikke ved å viske ut skikker og tradisjoner knyttet til den religionen som danner en bærebjelke i den norske kulturarven. I den årvisse diskusjonen argumenteres det ofte med det nye mangfoldet. Men man bør være varsom med å skyve mangfoldet foran seg i et felttog. Nå bør alle gode krefter bidra til ro rundt de ordningene som er etablert rundt skolegudstjenester og julesanger. Og ingen tar vel skade av vakre salmer som «Deilig er jorden» eller «Glade jul»?

Minilederen: Klopp mot Drillo

Jann Richardsen har laget klopper og lagt ut i Silsandmarka, så folk kan gå uten gummistøvler der det er vått.

Med «Jürgen Klopp»-løsningen trenger man ikke ha på Drillo-støvler.