Det gikk et historiens vingesus over Slottsplassen fredag, da Erna Solberg presenterte Norges første kvinnelige utenriksminister

Dermed er vi også blant de ytterst få land med kvinner på de tre tyngste ministerpostene. Gro Harlem Brundtlands «kvinneregjering» vakte i sin tid internasjonal oppsikt. Og det ble altså Høyre/Frp som tok begrepet et skritt videre.

Forflytningen av Ine Eriksen Søreide var ventet, hun var en sterk kandidat til UD også ved regjeringsdannelsen i 2013. Solberg kan trygt begrunne utnevnelsen med Søreides dokumenterte dyktighet, den vil knapt noen bestride. Men kvinneperspektivet er selvsagt med i lykkeønskningene.Frank Bakke-Jensen har gode forutsetninger for å overta som forsvarsminiser, også med tanke på hans bakgrunn lengst i nord når langtidsplanen skal iverksettes og den nye landmaktplanen behandles videre. Marit Berger Røsland rykker inn som EØS- og EU-minister, også dette leddet i rokeringen har preg av dyktighet og kontinuitet.

Solberg understreket da også det i og for seg selvsagte, at regjeringsendringene — som ble utløst av Børges Brendes jobbskifte – ikke innebærer noen politiske kursendringer.

Hun poengterte videre at hun har et pragmatisk forhold til måten å organisere departementene på og til hvilke oppgaveområder som til enhver tid skal ha en egen statsråd. I 2013 inndro hun posten som utviklingsminister og opprettet i stedet en egen ministerpost til kontakten med Brussel.

Dette grepet vakte en del kritikk, ikke minst fra samarbeidspartiene KrF og Venstres side. Solberg argumenterer fortsatt for å la det store bistandsfeltet inngå i den helhetlige politikken under utenriksministeren.

Resultatene med å sikre skolegang i kriseområder, nevnes blant eksemplene. Men med de utfordringene utenforlandet Norge står overfor, ikke minst med tanke på Brexit-prosessen, spørs det om ikke heller EU/EØS burde være en av utenriksministerens primæroppgaver. Det kan argumenteres for begge løsninger, både pragmatisk og tydeligvis også mer ideologisk.

Å gjenopprette embetet som utviklingsminister burde ikke være noe stort offer dersom Venstre vil med i regjering, men bør uansett vurderes grundig i den mer omfattende regjeringsendringen som kan ventes rundt nyttår.

Minilederen: Sumafest

I helga møttes flere hundre for å mimre og feste til ære for et tidligere utested på Finnsnes fra rundt årtusenskiftet.

Suma sumarium håper vi at det blir såpass overskudd at det blir en ny runde også neste høst.