I mars i år la Mediemangfoldsutvalget fram sitt forslag som ville gi en rekke endringer i mediepolitikken. Forslagene var — dersom de gikk gjennom — anslått til å koste mellom 743 og 843 millioner kroner per år. De aller færreste i norsk presse har derfor trodd at alle forslagene ville gå gjennom.
Torsdag la Regjeringen fram sitt forslag til Statsbudsjett for 2018. I dette er det lagt opp til kutt i pressestøtten. Forslaget fra Finansministeren er en ny tilskuddsordning for pressen, kombinert med et samla kutt på 25,7 millioner kroner i det såkalte produksjonstilskuddet til nyhets- og aktualitetsmedier. Samtidig skal det settes av syv millioner kroner til det Regjeringen omtaler som en innovasjonsrettet tilskuddsordning, noe som samlet gir et netto kutt på 18,7 millioner kroner.
Norsk Journalistlag var raskt ute og advarte mot omlegginga. Frykten blant journalistene er at media, i en utfordrende tid med digitalisering og stadige omveltninger i annonsemarkeder og strukturer, får mindre penger til å drive den gode og sikre journalistikken.
Det er all grunn til å dele en slik bekymring. Norske mediehus er allerede presset. Folkebladet er ett av mange medieselskaper i landet som har måtte kutte i antallet årsverk. Vi merker i stor grad den digitale omveltninga, både i form av færre lesere på papir og en tilbakegang på den samlede annonseringen.
Så er det selvsagt ikke slik at Norge skal ha medier som holdes oppe av staten. Norsk presse skal fortsatt være fri og uavhengig, og i så måte være kapabel til å stå på egne ben. Dette er også tilfellet for Folkebladet. Vi vil ikke forsvinne av et kutt i pressetøtten, men vi vil få enda magrere tider. Det vil bety at vi i enda større grad må droppe arbeid ut over normal arbeidstid. Vi vil i enda større grad måtte prioritere og velge bort saker som krever mer ressurser. Det vil i så fall være en utvikling ingen er tjent med.
– Det er uforståelig at kulturministeren ikke lytter til svært tydelige råd fra Mediemangfoldsutvalget og en samlet norsk mediebransje, sier Randi S. Øgrey, administrerende direktør i Mediebedriftene. Det er et paradoks at mens pressestøtten kuttes med 25,7 millioner kroner, så økes NRKs lisens. Det er vanskelig å se at dette fremmer norsk mediemangfold, sier Øgrey. Det er vanskelig å ikke gi henne rett i det.
Vi håper Regjeringens forslag vil tape i den kommende debatten, og at man heller ser på andre løsninger en direkte kutt. Pressestøtten er moden for en omlegging, det er så godt som alle enige i, men tiden er fortsatt ikke inne for å ramme mediebransjen med kutt.
Minileder: Japan
Politiet fikk fredag melding om det kunne være mobile vinningskriminelle i sving på Karlstad i Målselv, men det viste seg å være japanske turister som satt og leste et kart.
Altså ikke tre små kinesere...