Senterpartiet gjorde et brakvalg basert på kampen mot sentralisering, men får dårlig betalt når regjeringen blir sittende.

Reverseringen er avblåst, og Senja kommune og forlovelsen mellom Troms og Finnmark blir fullbyrdet. For Sp må det føles litt som å vinne i Lotto, for så å konstarere at det tikker inn 50 kroner på konto.

Senterpartiet, anført av Sandra Borch i Troms har protestert heftig mot regjeringens reformer, både på kommunenivå og fylkesnivå. Med drahjelp fra energibunten Trygve Slagsvold Vedum har hun bidratt sterkt til å rappe stemmer fra blant annet Ap, men de er som kjent på samme lag. I forhold til blokkene går vinningen opp i spinningen.

En blåblå regjering vil i stedet for reversering gi full gass, enten det handler om Forsvaret på Andøya og Bardufoss, kommunene på Senja — eller fylkesgrensa i Troms og Finnmark. De mange protestene forblir desentralisert og marginalisert nasjonalromantikk, selv om gruppa blir større og det blir flere som kan synliggjøre politikken nasjonalt.

Spørsmålet vil alltid være om et styrket parti får brukt musklene til annet enn å vise seg fram foran speilet. I realpolitikken kan de bli nådeløst parkert, akkurat det motsatte av det som var ønskelig etter stortingsvalget. Da skulle Sp presse Ap til å slakke på reformiveren.

Bortkastet trenger ikke suksessen å være. Sp-støtten i distriktene var et signal fra folkedypet, samtidig som regjeringen som sådan er en smule mer sårbar med kun ett støttehjul. Sammen med blant annet sentrumskollega KrF og Ap/SV kan man i enkeltsaker gjøre en forskjell, spesielt i saker der Frp manøvrerer regjeringen i mørkeblå retning. Makta ligger fortsatt i Stortinget.

Videre kan synliggjøringen være en fordel for Sp fram mot kommune- og fylkestingsvalget. Den nye oppslutningen gir en gylden anledning til å bli sett. Om det får reell betydning gjenstår å se, men symbolsaker er slett ikke uvesentlige.

Senterpartiet må også vokte seg vel for å bli direkte bakstreversk. Et misnøyeparti som prater mer om hva de vil unngå enn hva de vil utrette, blir veldig lik den sementblanderen man hører i nabolaget, selv på en søndag.

Minilederen: Helt på kanten

Kjøkkensjefen på hotellet The Edge i Tromsø skulle lyse ut stilling som konditor, men trykket feil på tastaturet og lyste i stedet ut direktørjobben til Finnsnesmannen Øyvind Alapnes.

Men Alapnes slapp å luske ut kjøkkenveien.