penger: Innsamlingskontrollen ber folk være kritiske i valg av giverorganisasjoner.

penger: Innsamlingskontrollen ber folk være kritiske i valg av giverorganisasjoner.

Hvor går pengene?

Innsamlingskontrollen går på nytt ut og ber folk være kritiske i valg av giverorganisasjoner.

Mange ber oss gi noen slanter for å avhjelpe nød eller støtte andre gode formål, men ikke alle kan — eller vil — redegjøre godt nok for hvordan pengene brukes. Per Kristian Haugen i Innsamlingskontrollen betegner økningen i antall henvendelser det siste halvåret som «eksplosiv». På NRK nylig knyttet han denne økningen til veksten i såkalt humanitær crowdfunding på sosiale medier. Facebook dominerer markedet. I stedet for tradisjonelle innsamlingsbøsser blir givere bedt om å vipse penger til det som gjerne kan være aksjonsgründerens privatkonto.

I begge tilfeller forsikrer hjelpeaksjonen at givermidlene kommer effektivt frem, uten unødig byråkrati. Men enhver som driver pengeinnsamling bør kunne dokumentere sine forsikringer. Klagene til Innsamlingskontrollen kan eksempelvis gjelde Facebook-grupper som blokkerer alle som spør etter regnskap og kvitteringer, eller det kan være bekymringsmeldinger fra «avhoppere» i hjelpenettverkene. Ofte mangler både regnskap, budsjett og oversiktlige rapporteringsrutiner, dersom det i det hele tatt har vært mulig å få kontakt med organisasjonen.

For tiden står 146 organisasjoner på Innsamlingskontrollens godkjentliste og fyller dermed kravene — også til åpenhet og innsyn. Oversikten med motsatt fortegn rommer 58 mer og mindre obskure nettverk, enkelte med navn som til forveksling ligner veletablerte organisasjoner. Men svært mye av det som nå popper opp på sosiale medier står foreløpig ingen av stedene. Å registrere seg er en frivillig sak, og det kan saktens finnes aktverdige grunner til å stå utenfor registeret.

Men om ikke organisasjonen er allment kjent og respektert, bør det ikke være tilstrekkelig å lage seg en sin Facebook-side for å fremstå som seriøs. I samfunnet finnes det nok av hjelpebehov, også for private ildsjeler. Givergleden og dugnadsånden er fortsatt stor her i landet, og dette er verdier vi har all grunn til å ta vare på. Men disse verdiene kan undergraves av pengeinnsamlere uten tilstrekkelig kompetanse, eller som er direkte useriøse eller annet på u. Appellen til publikums kritiske sans og nettvett er derfor på sin plass.


Minileder: Hodebry

Hodelusa har kommet til Midt-Troms, og helsesøstertjenesten ber alle sjekke ungene i tida framover.

Vi kenner lusa på gangen.

Si din mening: Du er hjertelig velkommen til å kommentere denne artikkelen (stengt mellom midnatt og kl. 06:00). Du må være innlogget på Facebook for å kunne kommentere. Upassende og injurierende innlegg vil bli slettet! Hele debatter kan også bli fjernet uten forvarsel.

Varsle om upassende innlegg her

Følg Folkebladet på Facebook

Mer å lese på Folkebladet: