Av ti kommuner i Midt-Troms er det bare Sørreisa, Dyrøy og Lavangen som kan rapportere om en stabil legesituasjon.

Om noen år kan det bli alvorlig underdekning av fastleger her i landet. En oversikt i VG viser at det er ulike grader av bekymring over rekrutteringen i kommuner med til sammen 1,9 millioner innbyggere. I mer enn ti kommuner — både byer og småkommuner, jevnt fordelt over Norgeskartet — betegnes situasjonen som kritisk.

Stillinger utlyses, uten resultat. Og årsaken er det neppe tvil om. Siden fastlegeordningen ble innført i 2001, har det blitt et sprik mellom oppgaver og bemanning. At ordningen alt i alt har fungert etter forutsetningene i disse årene, kan det heller ikke være særlig tvil om. Hver nordmann har sin faste lege, som kjenner sine pasienter og deres historie. Men enhver ordning trenger vedlikehold og oppgradering.

Fastlegene er selvstendig næringsdrivende, oftest med flere ansatte, noe som jo medfører atskillig administrasjonsarbeid. Dette har alle formodentlig vært innforstått med. Men fastlegene er i årenes løp pålagt en rekke nye oppgaver, som tilsyn, dokumentasjon og rapportering, som må utføres når konsultasjonene er over for dagen. Da kan det bli lite tid igjen til et liv utenfor praksisen, sier en lege som har skiftet jobb til tilsykehuslege med ordnet arbeidstid.

En annen reform, av nyere dato, bygger også på fornuftige prinsipper. Med samhandlingsreformen skal den kommunale helsetjenesten avlaste sykehusene og dermed effektivisere hele systemet. En betydelig økning av antallet fastlegepraksiser i kommunene var en nødvendig forutsetning for reformen, men her har det sviktet fra de sentrale myndighetenes side.

Tom Willy Christiansen, som var Helsedepartementets prosjektleder for fastlegeordningen i 2001, har anslått etterslepet til opp mot 800. I bunnen ligger rekrutteringsproblemene og foran ligger en økende eldreandel i befolkningen.

Færre pasienter per fastlege, mer attraktive utdanningsstillinger og generelt bedre rammevilkår, er blant tiltakene som anbefales fra medisiniskfaglig hold. Sikkert er det at utfordringene må møtes på mange plan og med nødvendig fremdrift. Både advarslene og forslagene må antas å være vel kjent for helsemyndighetene. Det handler om å sikre en ordning som pasienter flest er godt fornøyd med — og som utgjør et grunnelement i helsepolitikken.

Minileder: Glemt og tilgitt

August ble våt. Sammenligna med normal nedbørsmengde i august, fikk Laukhella 152 prosent, Bones i Bardu 171 prosnet og Botnhamn 122 prosent mer nedbør enn normalen.

Men det er glemt og tilgitt. For nå kommer godværet.