På nytt har vi sett noen dramatikkfylte reportasjer med flomherjinger og oversvømmelser flere steder i landet. Hardest rammet denne gangen ble Utvik i Sogn og Fjordane, mens E6 måtte stenges i Gudbrandsdalen. Påminnelsene kommer stadig oftere om et varmere, villere og våtere klima, med voldsomme utslag, også på uventede steder. Et tilbakevendende spørsmål gjelder beredskapen, som settes på prøve når veiforbindelse, strøm- og vannforsyning rives bort. DSB, Direktoratet for sikkerhet og beredskap, har trolig fortsatt dekning for sin konklusjon fra noen år tilbake om at vi alt i alt står godt rustet til å møte slike situasjoner. Men det er stadig noen som får erfare at det tar tid å få infrastruktur opp og stå igjen.
I det løpende beredskapsarbeidet må myndighetene systematisk nyttiggjøre seg erfaringene etter hver hendelse. Det samme gjelder selvsagt for arbeidet med opprydning og, i vid forstand, gjenoppbygging. At flom og ras i økende grad får alvorlige følger, reiser nemlig også noen spørsmål om reguleringsvedtak og planarbeid. Sitter den enkelte kommune med et tilstrekkelig oppdatert kartgrunnlag, med tanke på områder som vil bli mer utsatt?
Hvor trengs det tiltak for å lede plutselige nedbørsrekorder i en mindre skadelig retning? Hvilke elveløp bør legges om og avløpsledninger oppgraderes? Bygges det — og gjenoppbygges det — på steder hvor man burde la det være? Det skal finnes tilfeller hvor erstatning er utbetalt og hus gjenreist for tredje gang på samme sted. I samme slengen kan man jo undre seg over kommuneplaner som åpner for intens boligbygging helt ned i sjøkanten, langs det meste av kysten. Er ekstremflomvarsler og faren for havstigning avlyst?
Sju år er gått siden det regjeringsoppnevnte Klimatilpasningsutvalget leverte sin utredning, som et fremsynt eksempel på dette med å ha to tanker i hodet samtidig: Økt innsats mot menneskeskapte klimaendringer – og for å tilpasse by og bygd til de endringene som uansett vil komme. En god del er gjort for å få tilpasningen inn i samfunnsplanleggingen. Men flommen av dramatikkfylte reportasjer vitner om at trykket må holdes oppe, ikke minst når det gjelder ansvars- og oppgavefordelingen mellom ulike myndighetsinstanser.
Minilederen: Terneterror
Finnsnes er plaget av terner som terroriserer både innbyggerne og besøkende. Flere reagerer på at det blir gjort lite for å få bukt med problemet. På facebook kan man lese at det er flere som er blitt angrepet av den lite gjestmilde fuglen.
Terror kommer i mange former.