Det jobbes
målbevisst for å lokke flere til ferielandet Norge, men hva gjør vi når det enkelte steder begynner å bli fullt? En NRK-serie i disse dager har påfallende likhetstrekk med sommerlige innslag i fjor og årene før: En av landets aller mest populære destinasjoner, Lofoten, skjemmes av forsøpling, nedslitte stier, og annet som står i sterk kontrast til bildene i turistreklamen. Forståelig nok synes mange av de rundt 25.000 innbyggerne at det kan bli i overkant med en million besøkende årlig. Lofoten er ikke alene om slike problemer, eller utfordringer, heter det vel. Trolltunga, Kjeragbolten og Prekestolen står høyt på samme liste, sammen med trange fjorder med høy trafikk av store cruiseskip.
Kravet om en egen turistskatt har vært reist fra flere hold, og tanken holdes stadig ved like, selv om regjeringen og stortingsflertallet la ballen død i den reiselivsmeldingen som ble behandlet tidligere i år. Tilhengerne henviser til særskatten som er innført ved berømte og overbelastede turiststeder ute i verden. Forslaget står også i en solid norsk tradisjon: Oppstår det et problem, er det en nærliggende løsning å innføre eller øke en skatt eller avgift.
Reiseliv er erklært som en vekstnæring og plassert blant våre fremste satsingsområder. Men når man lykkes så godt som tilfellet er, burde vel turisttilstrømningen kaste så pass av seg at man klarer å håndtere det turistene kaster fra seg? Utgifter til inntekts ervervelse, som det gjerne kalles. Dette må være et spørsmål om å kanalisere midler til å bygge turistdoer, tømme søppel og utbedre turstier.
Eller skulle en turistskatt ha til formål å begrense turiststrømmen i de mest populære områdene, forsøke å prise seg ut på deler av markedet, så å si? Kvoteordning er et beslektet stikkord, men foreløpig ikke stort mer. Det tilbys i det hele tatt ingen ”quick fix” for å sikre at terrenget stemmer med reklamebildet, når reiselivssatsingen lykkes, internasjonalt og på hjemmemarkedet. Derfor må det primært satses på realitetsorientering og kreativitet i markedsføringen for å styre tilstrømningen til Norge. Hvilke destinasjoner skal selges inn og hvordan? Innovasjon Norge har her noen utfordringer, med sitt hovedansvar for turistsatsingen.
Minilederen: Riks-lama
Lamakameratene Reidar og Bjarne fra Senja er blitt rikskjendiser etter at de har tatt seg en tur på vift. Hele Medie-Norge har fulgt spent med på om de to kompisene blir funnet. Mange har stilt opp i letingene etter Bjarne og Reidar.
Det handler om å ikke være handlingslama.