Etter statsminister
Erna Solbergs (H) Kina-besøk manglet det ikke på høylytt kritikk for ikke å ha tatt opp teamet menneskerettigheter og Liu Xiaobos skjebne. Kritikken økte, fra en nær samlet opposisjon på Stortinget, da EUs utenrikssjef krevde løslatelse av fredsprisvinneren og Solberg forholdt seg taus. Da Liu kort tid etter gikk bort, nådde kritikken et høydepunkt, eller snarere et lavmål, med SV-politikeren Petter Eides påstand om at statsministeren var lettet og slett ikke følte sorg og at hennes kommentar til dødsbudskapet derfor var både frekk og provoserende.
At Kina brøt sin isfront og gjenopprettet normal politisk kontakt med Norge etter fredspristildelingen i 2010, ble mottatt som en gledelig nyhet, på alle hold. Hvordan den norske regjeringen i fortsettelsen bør håndtere menneskerettighetsspørsmålet overfor Kina, er selvsagt ikke er hevet over debatt. Tvert imot, temaet tilsier nettopp en opplyst og saklig debatt, som er noe annet enn å utveksle spissformuleringer. Et vektig bidrag til denne debatten bringer Sverre Lodgaard, seniorforsker og tidligere direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), tidligere styreleder i Oslosenteret for fred og menneskerettigheter og nå spaltist i Dagsavisen.
Lodgaard påpeker at verdier og økonomiske interesser kan være sammenfallende, og at krav på vegne av menneskerettighetene har størst gjennomslag når de kommer fra land som nyter makthavernes tillit og respekt. Og det er et poeng at det nettopp var EUs utenrikssjef, og ikke medlemslandenes stats- og utenriksministre, som fremførte kritikken. EU er for stort til å bli gjenstand for kinesiske sanksjoner, i motsetning til enkeltland, herunder små enkeltland utenfor EU.
Jo flere kontaktpunkter Norge-Kina, dess større mulighet til langsiktig påvirkning. En offisiell norsk protest ville ha frosset til forholdet igjen og neppe hjulpet Liu – og dessuten ha bekreftet oppfatningen av at Nobelkomiteen og regjeringen er samme sak.
Det handler om realpolitikk, noe som i større grad burde prege debatten. Og i den nåværende blandingen av saklig kritikk og støyende lavmål, kan det gjerne noteres at en Ap-ledet regjering neppe ville agert særlig annerledes i Kina-spørsmålet.
Minilederen: Buske-kapital
Egenkapitalen i Norske Skog er borte, og på børsen stuper aksjekursen . Selskapets egenkapital er på svimlende 567 millioner kroner i minus.
Vi aner at noen er tatt med buskene nede.