Vi er midt midt i høysesongen for alle slags bygdedager, sommerfestivaler og martnaer i Midt-Troms. Og dugnadsånden lever i beste velgående!
Arrangørene av både Millionfisken og Rossfjordrocken sist helg rapporterer om god oppslutning, stor stemning og foråpentligvis pene overskudd. Slik har det også vært tidligere i sommer, og forhåpentligvis fortsetter innrykket av store folkemengder når Skrolsvikdagan, Tranøydagan, Finnsnes i Fest og mye mer nå kommer som perler på ei snor.
Knapt noen gang tidligere har antall «dager» og kulturarrangementer vært flere i vår region. Stadig flere engasjerer seg i frivillig arbeid for å rigge opp og ned, selge, koke og vaske. Og dermed bidra til å skape aktivitet og attraktivitet i egen bygd og by.
Dugnad er et særnorsk fenomen. Ordet stammer fra norrønt dugnaðr — «hjelp, god gjerning, kraft». I 2004 ble ordet «dugnad» kåret til Norges nasjonalord av NRK-seerne. Det kan vi være stolte av. Og dugnadstradisjonen må vi ta vare på. Det å være frivillig, jobbe uten betaling på dugnad for bygdelaget og lokalsamfunnet, bør vi alle gjøre med stolthet. Lønna er trivsel, samhold og bygdeutvikling i praksis.
Dugnad er ikke bare et bygdefenomen, der samhold og patriotisme gjerne er sterkest. Det ser vi både under arrangementer som Buktafestivalen i Tromsø, der flere hundre unge stiller opp, og eneste betaling er å lytte på musikk mens man jobber for at andre skal trives. Det samme skjer under Finnsnes i Fest. I fjor jobbet over 200 frivillige med å rigge opp, selge hamburger og øl, rydde tomme bokser og søppel — og rigge ned. Mens andre nøt herlig musikk, elektrisk festivalstemning og vennskap — og tillot seg å klage på litt lange køer for å få servering og for få toaletter til å levere brukt øl i.
Man kan lure på hva som driver de som plukker søppel og vasker toaletter etter andre, uten fem øre i betaling. Svaret handler sannsynligvis om en tilfredsstillelse av å glede andre, og en entusiasme over at min og din bygd og by lykkes og markerer seg på en positiv måte.
Uten dugnadsånden, viljen til å ofre seg og kraften til å stille opp for andre, stopper Norge opp — enten det handler om Gibostadmartnan, småjentelaget i fotball, turngruppa, besøkstjenesten, hjelpekorpset, speideren eller bygdelaget. Dugnad bygger samhold, entusiasme og positiv patriotisme for de som deltar. Og de som nyter godt av vår felles dugnadsinnsats vet aller best hva det betyr.
Minilederen: Rekkevidde
Venstre-leder Trine Skei Grande er på valgkamptokt i leaset elbil.
Når man ser partiets oppslutning, er det ikke rart om hun blir rammet av akutt rekkeviddeangst.