Mer tilstedeværelse i nord, eller?

Hvem er det som egentlig styrer forsvarsprioriteringene...?  Foto: Trond Sandnes (tegning)

Forsvarshistorien er full av feilgrep

Folkebladet på lederplass 22. juni 2017
leder

Nye bataljoner i Finnmark, satsing på panservogner på Setermoen, utvidet førstegangstjeneste, rekruttskole på Skjold. Slik vil utvalget bak landmaktutredningen styrke Forsvarets tilstedeværelse og forsvarsevne i nord. Men blir det i praksis slik?

Noen mener utvalget peker ut en riktig retning, blant andre flere mediekommentatorer i aviser som Dagens Næringsliv, Aftenposten og Adresseavisen. Andre er mer skeptiske, eksempelvis hovedtillitsvalgt for Norges offisersforbund i Hæren, Pål B. Nygaard. Han mener utredningen viser at Hæren bygges ytterligere ned — blant annet ved at 2. bataljon på Skjold får en mobiliseringsstatus, at antall grenaderer reduseres og at man i utvalget synes å tro at en en mekanisering av bataljonene betyr at man ikke trenger helikoptre. Det siste mener Nygaard er rent tull. Mye tyder på at han kan ha rett.

At Hæren i dag er dårlig rustet til å forsvare Norge mot et militært angrep, synes å være en allmenn oppfatning. Men at en hær uten helikopterstøtte skal bli mer effektiv og bedre rustet til å stå i mot en trussel i nord er vanskelig å forstå, i alle fall for de som har sett viktigheten av 339-skvadronen under øvelser i nord — i tillegg til den sivilberedskap helikoptrene på Bardufoss ivaretar.

Den nye sikkerhetssituasjonen med økt aktvitet i nordområdene, og et mer uforutsigbart Russland, er bakgrunnen for flere av forslagene fra landmaktutvalget. Det vil selvsagt være naivt å ikke innrette seg etter dette. Utvalget mener derfor en «vesentlig styrking» av Forsvaret i Troms og Finnmark er et nøkkelpunkt. Brigader Aril Brandvik mener det gjelder å ha kapasitet til å etablere en såkalt artikkel 5-situasjon, «og holde kampene i gang til alliert hjelp kommer». Spørsmålet er om det da holder å ha bataljoner som ikke er i daglig drift, og ingen helikopterstøtte.

Tidligere etterretningssjef og sjef for Hærens Styrker, Kjell Grandhagen, har flere ganger advart mot det som ligger som forutsetning i både langtidsplanen og landmaktutredningen; At ikke totalkostnadene for Forsvaret skal økes. Grandhagen påpeker at dette kan føre til feilinvesteringer og nedleggelser av baser vi med nye rammebetingelser ville valgt å beholde.

Det ver verdt å lytte til slike advarsler. Forsvarshistorien er full av feilgrep, både med omlegginger og nedlegginger som i ettertid er umulig å forstå.


Minilederen: Ulv, ulv

Polar Park i Salangsdalen omsatte for 12 millioner kroner og gikk med 650.000 kroner i overskudd i fjor. Alle tidligere rekorder er slått.

Ingen økonomiske ulvetider der, altså.