Så har vi fått bekreftet det vi vel egentlig visste; Kommunal enendomsskatt vekker avsky i befolkningen. Men at motstanden mot eiendomsskatt er så massiv, er overraskende, og viser at både vår generelle skattemoral og tilliten til det norske skattesystemet er satt på alvorlige prøver.

Forbrukerforskningsinstituttet SIFO har foretatt en landsdekkende måling, som forteller at usle 14 prosent av de spurte støtter eiendomsskatten. De resterende liker ikke denne beskatningen. Motviljen er størst blant borgerlige velgere, men selv i Ap svarer bare 18 prosent av velgerne at de støtter skatten.

Over halvparten av norske kommuner har innført eiendomsskatt. I vår region er Sørreisa og Dyrøy de eneste som har maktet å holde seg unna denne omstridte beskatningen. Og skatten påkaller strid, senest i Målselv der man gjorde en regulering av skatten som fikk voldsomme utslag for enkelte eiendomsbesittere. Det ble storbråk, folkemøter, protestlister og Facebook-sider med enorm oppslutning.

I Norge er det stor forståelse for både skattesystem og skattenivå, sammenlignet med mange andre land. Men undersøkelsen om eiendomsskatt er en tankevekker. Skatten oppfattes av mange som en dobbeltbeskatning, At man skattes av investeringer gjort med penger man allerede har skattet for.

En annen åpenbar svakthet med skatten er at den ikke tar hensyn til bolig- eller hytteeieres økonomiske situasjon og dermed skatteevne. Den oppleves mer som en avgift enn skatt, og kan urettmessig ramme alenemødre og -fedre, minstepensjonister og lavlønte som bor i områder med høy boligverdi.

Frp-landsmøtet vedtok å starte jobben med utfasing av kommunenes adgang til å kreve inn eiendomsskatt. Sannsynligvis går finansminister Siv Jensens eget parti her på samme smell som de gjorde med planen om å fjerne bompenger. Både regjeringspartiene og Ap har imidlertid varslet at skatt skal være et sentralt tema i årets valgkamp.

Da er det grunn til å forvente at eiendomsskatten blir en viktig del av skattedebatten, ikke minst fordi den har minimal støtte i befolkningen, den oppleves som urettmessig og urettferdig, og bidrar i alle fall ikke til å bygge tillit til skattesystemet og høy skattemoral i befolkningen. Tvert i mot.

Minilederen: Verdens rikeste...

10.000 norske bileiere har søkt om å få personlig bilskilt. Et slikt skilt koster 9.000 kroner. Det betyr 90 millioner kroner rett i statskassa.

Det bekrefter to ting; Nordmenn har for mye penger og for lite å gjøre.