Ved avslutningen

av sin første utenlandsreise som amerikansk president, forkynte Donald Trump at han hadde lyktes overalt og dessuten trivdes godt og fått nye venner. Den politiske substansen er mer diskutabel, men på ett punkt skal ingen beskylde ham for uklarhet: Trump holder sitt valgløfte om å sette «Amerika først». Målsettingen gjennomsyrer hans forhold til internasjonale avtaler, mens gjensidighet og fellesskap blir mindre synlig. At europeiske Nato-land må betale en større andel av forsvarsalliansens kostnader, er verken et nytt krav fra USAs side eller gjenstand for uenighet i Europa, dette er et spørsmål om tidsrammer for en vedtatt opptrapping.

Men det er noe med måten budskapet fremføres på. Og fremfor alt er det noe med å gjøre «én for alle»-garantien til et ikke-tema. I sin valgkamp sådde Trump tvil om USAs vilje til å opprettholde denne garantien. Som NUPI-forsker Anders Romarheim påpekte i NRK Dagsrevyen lørdag er det fortsatt legitimt å stille spørsmålet, siden Trump valgte å ikke legge ballen død. For dette handler som kjent om vesentlig mer enn rettferdighet overfor USAs skattebetalere og om Trumps velgere.

På samme måte kan neppe arbeidsplasser i USA være det viktigste perspektivet på en våpenavtale til 385 milliarder dollar med Saudi-Arabia – «jobs, jobs, jobs» i Trumps oppsummering til sine Twitter-følgere. Den amerikanske kursendringen som kan få alvorligst konsekvenser, gjelder imidlertid Parisavtalen, der G7-toppmøtet drøftet videreføringen under Trumps siste stopp. Det forlyder at Trump vil gjøre alvor av trusselen om å trekke USA fra avtalen. Både G7-landene og den øvrige omverdenen burde fått en avklaring på toppmøtet, det er faktisk noe av formålet med slike møter.

På vegne av klimaet får man knytte et siste håp til den dragkampen som fortsatt sies å pågå i og rundt Det hvite hus, før Trump twitrer sin konklusjon. Når det gjelder internasjonale handelsavtaler gikk USA imot proteksjonisme, men fikk inn en passus om «rettferdighet». Med Trumps businessbakgrunn og fravær av politisk erfaring og innsikt er verdenshandel fortsatt et endimensjonalt spill hvor man enten vinner eller taper. Særlig for små land med en åpen økonomi er dette lite beroligende.

Minilederen: Forklaring

Jeg har ikke noe fornuftig forklaring, sa Bummen da Bærum slo FIL i helga .

Forklaringen er vel at Bærum skåret flest mål.