Det vårlige veimarerittet i Troms gjentar seg til kjedsommelighet, år etter år. Og selv om det aldri før er brukt mer penger på samferdsel i Norge, blir det ikke bedre. Bare verre.
Den enorme svarte økonomiske hullet som heter vedlikehold, forsømt over mange år, blir større og større i Troms fylke. Det er 3.000 kilometer med fylkesvei i Troms - men bare en tredel, litt over 1.000 kilometer, holder i dag «god standard» ifølge Statens vegvesens kriterier. Resten er forsømt og nærmest roper etter vedlikehold og ny asfalt. Det handler om veier som er bygd for 50-60 år siden, og som aldri er blitt opprustet til å takle dagens trafikk.
Det er gjort grep for å ta igjen etterslepet. Men det går alt for sakte. Nå mangler det mellom seks og åtte milliarder kroner i Troms for å få en akseptabel veistandard over hele fjøla.. Men med dagens tempo på vedlikeholdet vil det ta minst 30 år før vi er i mål.
I mangelen på jernbane vil fylkesveiene være våre viktigste transportårer i flere tiår framover. Og transportbehovet øker dramatisk. Bare fra Senja og Midt-Troms eksporteres det årlig sjømat for seks milliarder kroner. Vogntogene kjører nærmest i kø, på veier som slett ikke er dimensjonert for verken antall vogntog eller vekta de representerer.
Skal vi få til et løft hjelper det ikke å klatte på med to-tre prosents økning på hvert statsbudsjett. Det må tas et tverrpolitisk grep, og komme et samlet krav fra nord om å få opp veistandarden i hele fylket i løpet av en fem til tiårsperiode. Samtidig må kravet om utredning og bygging av Nord-Norgebanen holdes varmt. I et framtidsbilde er jernbane svaret på miljeøutfordringene vi står foran.
Men mens vi venter på mer penger til veivedlikehold, er det forstemmende å se at det kuttes i båt- og fergedrift i regjeringens forslag til kommuneproposisjon for 2018. Fylkesråd for samferdsel, Ivar B. Prestbakmo (Sp), mener forslaget innebærer et kutt på ytterligere 15,3 millioner kroner i Troms, i tillegg til kutt som allerede er varslet.
Med andre ord; I tillegg til å «slite hund» med dårlige veier, påføres distrikts-Troms kutt i ferge- og båttilbudet, som blant annet rammer sjømatnæringa. Taperne blir fiskeriene og næringslivet, som får enda større utfordringer med å bringe sine produkter til markedene; raskt, effektiv og billigst mulig. Det er elendig samfunnsøkonomi.
Minilederen: Vekst, igjen
Veksten i norsk økonomi har fått opp farten og vokser nå enda raskere enn ventet, melder SSB.
Det ubekymrede livet i verdens rikeste land, utenforlandet Norge, er tilbake på sporet igjen. Puh.