Nav, kommuner og andre offentlige kontorer stenger sine servicetorg. De skal ikke lenger ha et «ansikt utad.» Du blir møtt med en skjerm, og må finne frem på egen hånd.

Man kan gjerne argumentere med at folk flest fikser det meste hjemmefra. På samme måte som man betaler regninger fra kjøkkebordet, kan man laste ned søknadspapirer og skjemaer selv. For de fleste er det en utmerket løsning å slippe og dra innom rådhuset eller andre offentlige kontorer. Å trykke seg gjennom en tastemeny for å få tak i rette vedkommende på teknisk etat eller på andre tjenestekontorer oppleves ikke som noe problem.

Men ingen må forledes til å tro at hensikten med økt digtalisering bare er å gjøre det enklere for digitale innbyggere. Målet er å spare penger i form av færre årsverk. Selvbetjening innebærer at arbeidet skyves over på brukerne av tjenestene.

Selv i 2017 er ikke alle komfortable med digitale tjenester. Spesielt de eldste blant oss har utfordringer. Svært mange av de eldre håndterer smartelefoner og pc-er med den største selvfølgelighet, men det gjelder ikke alle.

Med økt alder reduseres ofte både syn og hørsel. Kommunene og andre offentlige kontorer skal favne alle innbyggere, også de med ulike former for nedsatt funksjonsevne. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne har allerede uttalte seg kritisk til at NAV har valgt mer og mer selvbetjening. Rådet mener den offentlige etaten ikke har har sikret seg at også de som ikke har kjennskap til digitale løsninger skal finne fram.

Kommuner og andre offentlige kontorer som digitaliseres må sørge for å ha veiledere på plass i en begynnerfase. Også etter den tid bør etatene rigge servicetorgene og resepsjonene slik at folk som trenger hjelp, får det. Et mininum er å sørge for at det er mulig å nå et hjelpsomt menneske på telefon.

For alminnelige innbyggere er det ikke åpenbart hvilket kommunalt kontor vi skal henvende oss til for å få utstedt et ledsagerbevis, hvor vi skal klage på brøyting, eller hvor mange skjemaer vi trenger fylle ut for å bygge en garasje.

Minilederen: Politisk grense

Fremskrittspartiet gikk under helgas landsmøte inn for å heve sperregrensen for å komme inn på Stortinget fra dagens fire prosent. Sannsynligvis vil partiet foreslå en grense på seks prosent.

Noen vil kanskje være fristet til å si at Frp bør passe på så partiet ikke havner under grensen selv.