Eiendomsskatten har fått hard medfart i vinter, ikke minst i Målselv — der innbyggerne fikk seg et realt skattesjokk.

Engasjementet i Målselv har vært enormt, og den Facebook-baserte aksjonsgruppa mot økt eiendomskatt har nå over 2.500 medlemmer. Et eget politisk parti, Målselvpartiet, er på gang, med eiendomsskatten som kampsak.

I 2007 hentet landets kommuner under seks milliarder kroner fra eiendomsskatt. I fjor passerte inntektene elleve milliarder, ifølge SSB-tall – og i år estimeres 12,1 milliarder kroner, viser beregninger fra Finansdepartementet. Eiendomsskatten har blitt en byrde for mange.

Som i alle andre viktige samfunnsspørsmål kan eiendomsskatt betraktes på flere måter. Politikere som vil ha skatten argumenterer ofte med at den finansierer viktige samfunnsoppdrag som oppvekst, skole og eldreomsorg. Kritikerne betoner gjerne at eiendomsskatten finansierer altfor dyre kommunale bygg, og at det er en dobbel beskatning av inntekter man allerede har betalt skatt av.

En viktig innvending mot eiendomsskatt er at den over lengre tid ikke bidrar til å få driftsnivået i kommunene ned på et bærekraftig nivå. Det er grunn til å frykte en framtid der politikerne roper stadig høyre på staten for å få mer penger, eller ber om lov til å utskrive ut enda mer eiendomsskatt.

I dag kan ikke politikerne pålegge innbyggerne å betale mer enn syv promille. Den dagen kassa (fortsatt) er tom, eiendomsskatten satt til syv promille, bunnfradraget satt til null og takstene skrudd opp til altfor urimelige nivå, er det grunn til å tro at lokalpolitikerne kommer til å kreve at promillesatsen økes. Eiendomsskatten er «raske penger» for våre folkevalgte.

Regjeringen beskriver problemet med omstilling godt i «perspektivmeldingen». Private bedrifter må omstille seg til en ny framtid for å unngå å gå konkurs. Denne viktige drivkraften mangler i offentlig sektor. Dette må endres. Ressursene må brukes mer effektivt for å finansiere økende utgifter til pleie og omsorg. Eiendomsskatten har dessverre et element av «økonomisk doping» ved seg. Kommuner som har dårlig råd vedtar nye skatter i stedet for å kutte utgiftene. Det er lettvint for politikerne, men regninga må «folk flest» betale.

Minilederen: Drøm

Med meteorologenes lovnader om drømmepåske, ønsker vi alle våre lesere en fredfull og solrik påske!

Måtte drømmen gå i oppfyllelse.