En av fire nordmenn

føler at deres meninger og verdier i liten grad er representert på Stortinget. Like mange svarer ”i stor grad”, i en måling Respons Analyse har foretatt for Aftenposten og Adresseavisen. Og hva forteller dette om folkestyrets helsetilstand?

Valgforsker Frank Aarebrot synes ikke det er særlig stor misnøye som her kommer til uttrykk. Oppslutningen om de to mest populistiske partiene, Frp og Sp, som mener at de ikke får gjennomslag på Stortinget, tilsvarer omtrent ”i liten grad”-andelen, påpeker han, dertil kommer sofavelgerne. Aarebrot tilføyer at de fleste land ville være fornøyd med målingens misnøyeandel.

Ut fra forskning og tidligere undersøkelser er det neppe overraskende at det er de med minst utdanning og de som står utenfor arbeidslivet som i størst grad føler at Stortinget ikke gjenspeiler deres meninger og verdier. Da blir det nærliggende å tenke at ”makta” heller ikke ivaretar deres materielle interesser. Her er det noen skjevheter som ethvert parti må se som en utfordring, uansett mulig misunnelse fra andre land.

Vel så interessant er imidlertid spørsmålet om geografiske forskjeller, i en tid og i et mediebilde hvor det er mye snakk om et distriktsopprør og en sentrum/periferikonflikt. Målingen viser imidlertid et bilde hvor misnøyen er påfallende jevnt fordelt mellom storbyområder og landets øvrige byer og tettstedskommuner og nærmest marginalt større i typiske landkommuner. Striden om ulv, lensmannskontorer og kommunestørrelser er reell nok. Men frustrasjonen over ”Oslo-eliten” er altså omtrent like utbredt ”innafor Ring 3”.

Så kan man saktens filosofere over hvilke partier som har størst appell til velgere som føler at Stortinget gjenspeiler andre meninger og verdier enn deres egne. Målingen plasserer her Sp og Frp er blant de fremste. Det ene er det partiet som har deltatt i flest regjeringer siden 1960-tallet, det andre har regjeringsmakt nå. Å fange opp frustrasjon over makteliten, kan være en sikkerhetsventil i folkestyret – forutsatt at man klarer, og ønsker, å balansere mellom konstruktiv maktkritikk og ren populisme.

Minilederen: Ny by?

Det planlegges en rundkjøring i Heggelia i Målselv.

Neste steg er søknad om bystatus.