Ap-leder Jonas Gahr Støre begrunner forslaget om økt skatt med at det er nødvendig å stå bedre rustet til å løse fellesskapets oppgaver fremover — uten å utdype nærmere hvordan de 15 millardene skal brukes av det offentlige. Skatteøkningene som foreslås, omfatter blant annet fem milliarder kroner mer i formuesskatt, fem milliarder i avgiftsøkninger — herav tre milliarder i klimaavgifter — tre milliarder i finansskatt og rentebegrensning, og ytterligere to milliarder skal inn i statskassa ved å øke inntektsskatten.
Aps skatteopplegg er i utgangspunktet innrettet slik at store og viktige velgergrupper for partiet tilsynelatende skjermes mot skatteøkninger. Alle med en inntekt under 600.000 kroner per år stilles i utsikt å få en skattelette på noen hundrelapper, mens de med høyere inntekter må betale flere tusenlapper mer enn i dag. Ap mener med det å ha en klar sosial profil på sitt skatteopplegg. Budskapet om at Høyre og Frp gir skattelette mest til de rike, mens Ap sørger for «folk flest» skal åpenbart spisses frem mot valget.
Det er bare det at Arbeiderpartiets skatteopplegg åpenbart også kommer til å ramme flere enn kun de høytlønnede med over 600.000 kroner i året. Dagens Næringsliv kunne sist mandag referere til tall utarbeidet av SSB, som viser at av landets 842.000 pensjonister må hver fjerde av disse i snitt betale 1.500 kroner mer i skatt årlig med Aps skatteplan. Skatteøkningen rammer pensjonister i alle inntektsgrupper, også blant de med under 150.000 kroner i årlig inntekt. Folk som har arbeidet, spart og levd nøysomt slik at de nå er gjeldfrie, får økt formuesskatt på sine eldre dager. Hvor rettferdig er det?
Økte avgifter, det være seg klimaavgifter eller bortfall av fribeløp for moms på 350 kroner ved netthandel fra utlandet, rammer relativt alltid mest i de lavere inntektsgrupper — uansett hvilken krok Arbeiderpartiet helst ønsker å henge avgiftshatten på. Med Ap ved roret vil skattene øke — ikke bare for de rike, men også for folk flest. Nå er skatten ute av sekken om ikke annet — så får velgerne avgjøre til høsten.
Minilederen: Ikke i god jord?
Bønder frykter at den nye jordbruksmeldingen vil få unge til å rømme fra yrket. Meldingen får populariteten til landbruksminister Jon Georg Dale til å dale.