Ikke nok med at Forsvaret står midt oppe i den største strukturendringen i moderne tid, med en langtidsplan og en landmaktstudie som snur opp ned på det meste, ikke minst i vår region: En ny rapport fra Riksrevisjonen slår fast at Forsvaret har et formidabelt etterslep på vedlikehold av bygg og anlegg landet rundt.
Ifølge rapporten er etterslepet nå kommet opp i hele 4,5 milliarder kroner. Og det haster med å ta grep: Nesten halvparten av beløpet knyttter seg til ”et akutt behov for utbedringer.” Aller verst er situasjonen ved flere strids- og forsvarsanlegg. Deler av den enorme bygingsmassen Forsvaret forvalter betegnes i rapporten som ”kritisk dårlig”. Behovet for strakstiltak er økt med hele 38 prosent på to år.
Å skyve vedlikehold foran seg i årevis er som å tisse i buksa for å holde varmen. Vedlikehold som utsettes blir dyrere og dyrere å utbedre, år for år. Spør kommuner og staten - de vet alt om det. Eller spør deg selv som huseier.
Forsvarets bygg og anlegg eies formelt av Forsvarsdepartementet. Forsvarsbygg står for forvaltningen, og krever inn husleie av de ulike grener i Forsvaret. Slik er det organisert etter reformene i statlig forvaltning fra 1990-tallet - med mål om nettopp kostnadsstyring og mer fokus på vedlikehold for å bevare de store verdiene.
Riksrevisjonens rapport er drepende, også for målsetningene som ble satt opp den gang. Og den gir grunn til å stille kritiske spørsmål om organiseringen og ansvarsfordelingen er fornuftig. Om det er reformen som svikter, eller Forsvarsbygg som ikke gjør jobben, er en interessant diskusjon. Forsvarsbygg har fått mye kritikk for dårlig kontroll med useriøse underleverandører og salg av bygg og anlegg for åpenbar underpris. Riksrevisjonens rapport bidrar til at det kritiske søkelyset mot Forsvarsbygg intensiveres.
Overordnet er dette forsvarsminister Ine Sørheim Eriksens ansvar. Hun har mye å svare for allerede. Men i jobben med å omstrukturere Forsvaret kan hun ikke ignorere vedlikeholdsbomba.
Minilederen: I møljefatet
Rossfjord sykehjem og de frivillige ”bygdejentene” får velfortjent ros for å ha servert mølje til brukerne.
Det burde vært en fast tradisjon på alle sykehjem, her vi bor midt i møljefatet.