Det hevdes at de beste kompromissene er de som ingen av partene er fornøyd med. Arbeiderpartiets programkomité har i så måte gjort et godt stykke arbeid.
Forslaget til kompromiss innebærer at havområdet utenfor Lofoten i et belte på 50 kilometer fra land, gjøres til petroleumsfri sone. Hele Vestfjorden defineres også som petroleumsfritt område.
I området lengst unna Lofoten (i sør), kalt Nordland 6, åpner Arbeiderpartiet for konsekvensutredning. I dette området er det allerede boret i to blokker. Området er konsekvensutredet. For områdene Nordland 7 og Troms 2 (Senja) vil Ap ”vente på oppdatert kunnskap.”
Kompromisset har av forståelige grunner fått hard medfart. Motstanderne argumenterer prinsipielt etter to akser: Hensynet til Norges klimaforpliktelser tilsier at Norge trapper ned oljevirksomheten, og hensynet til fiskeriene og turistnæringen tilsier varsomhet.
Tilhengerne av olje- og gassleting peker på at store deler av Lofoten, Vesterålen og Senja ekskluderes fra å få oljebasert næringsutvikling på land dersom kompromisset blir gjeldende politikk. Hammerfest har i dag sin egen oljeprovins knyttet til Snøhvit og Goliat-feltet. Johan Castberg-funnet nord av Nordkapp, kunne blitt den neste provinsen. Blir olje-kompromisset i Ap stående, blir det ingen produksjonsbasert oljevirksomhet på land mellom Hammerfest og Aukra.
Hvis områdene stenges, gir det også økt sannsynlighet for at det etableres en gassrørledning fra Barentshavet, som ender opp på Nyhamna i Møre og Romsdal. Det er ikke god næringspolitikk for vår region.
Samtidig er standpunktene til oljemotstanderne høyst forståelige. Fiskeriene og turismen representerer varige verdier, som også kan bidra til å bygge velstand for regionen, men samlet sett er kompromisset mest egnet til å ergre alle. Ingen får det som de vil.
Minilederen: Laksefest
Analytikere tror på høye laksepriser både i 2017, 2018 og 2019.
De glade lakser i næringa kan fortsette festen i tre år til. Minst.