URO Statsminister Erna Solberg er bekymret for et urolig verdensbilde.

Hennes forgjenger og nå NATO-sjef, Jens Stoltenberg, spisset det til i et førjulsintervju: Verden er blitt et farligere sted. Og de som vil legge inn noen avsnitt om utfordringer og trusselbilder i sine nyttårstaler, mangler ikke stikkord.

Det USA-baserte nyhetsbyrået Bloomberg har en variert liste i sitt 2017-utsyn: Økonomisk krig USA-Kina, cyberverdenskrig mellom stormaktene, anarki i Midtøsten, valgseier for populistiske krefter i Europa, flere diktatorer anskaffer atomvåpen, osv.

Men selv uten dommedagsprofetier siger det inn en fornemmelse av at verden går i feil retning. Seks av ti spurte svarer i alle fall det, i en Ipsos-måling i 25 land. Hvorvidt folk i Vesten har størst grunn til pessimisme, kan avgjort diskuteres, men det er her uroen er mest utbredt, med flyktningstrøm, terror og arbeidsledighet som viktigste forklaring. Bekymringen henter imidlertid næring over et vidt register. Etter en lang periode hvor stormakter har dominert spillet, ser vi en flytting av makt til aktører utenfor demokratisk kontroll.

I dette bildet må terrorgrupper dele plass med globaliserte megakonserner og nye mediesystemer på god fart mot informasjonsdominans. Og hvor vil opprøret mot elitene føre oss hen, etter året med Brexit- og Trump-valget? Statsviter og tidligere NUPI-forsker Henrik Thune mener vi står ved et vendepunkt for den grunnoptimismen som har rådet siden Berlin-murens fall. I en innsiktsfull analyse i Aftenposten i går beskriver han ”en slags murrende, kollektiv sørgesalme ved reisens slutt, et Titanic-øyeblikk for det 21. århundre”.

Men, tilføyer Thune: I et historisk perspektiv er det stabiliteten og ”gullalderen” siden 1990-tallet – og ikke uroen verden opplever nå – som er det unormale. Omskiftelige tider, med skjerpede krav til ”verdens statsmenn” i alle varianter, men hvor uroen og fremtidsfrykten ikke må få overtaket i befolkningen. Den internasjonale klimaavtalen fra Paris og den ferske våpenhvileavtaleavtalen i Syria får gi næring til optimismen, i den endringsfasen verden på mange måter befinner seg i.

Minilederen: Varmere

Fjoråret ebbet ut med 18,1 varmegrader på Vestlandet.

Og et håp om mer menneskelig varme i hele verden i 2017.