Med en gjennomsnittlig eksportpris på cirka 60 kroner kiloet, vil brorparten av landets fiskeoppdrettere bokføre 25–30 kroner i overskudd per kilo produsert laks. I 2015 var gjennomsnittlig produksjonskostnad per kilo (inkludert slaktekostnader) drøyt 29 kroner kiloet.
Det er ventet at kostnadene stiger i 2016 på grunn av en enda mer intensiv kamp mot lakselusa. Det er likevel hevet over tvil: 2016 blir et jubelår av de sjeldne.
Dette er selvsagt veldig godt nytt også for våre lokale oppdrettere. Opptil 50 prosents driftsmargin er eventyrlig, og knapt noen andre næringer i Norge kan vise til maken. Oppdrettsnæringa betyr også arbeidsplasser og skatteinntekter lokalt, og ringvirkningene til andre næringer er store. I sum er det økonomiske bildet rosenrødt.
Men det betyr ikke at næringa opplever en dans på roser. Utfordringene er store. I Havforskningsinstituttets årlige risikovurdering av norsk fiskeoppdrett går man smittespredning, genetisk påvirkning, organisk belastning, fiskevelferd og andre aktuelle risikofaktorer i sømmene. Og det er ingen tvil om det er mange uløste problemstillinger, ikke minst bruken av lusemidler og hvordan miljøet påvirkes.
I rapporten fra instituttet påpekes det av vi trenger betydelig økt kunnskap smittespredning, miljøeffekter av legemidler og belastningen for fjordsystemene.
- På sikt er det ønskelig å kunne utføre regionale risikovurderinger hvor en vurderer de ulike risikofaktorene i sammenheng, heter det i Havforskningsinstituttens rapport for 2016.
Næringa har fortsatt en lang vei å gå. Kunnskapen øker steg for steg, men tempoet i forskningen og bevilgningene til forskningsprosjekter må økes. Lønnsomheten er så god at oppdretterne selv bør bidra i enda større grad til å finne svar på de sentrale spørsmål Havforskningsinstituttet drar opp. Det handler om framtidig lønnsomhet og troverdighet.
Minilederen: Kjedelig?
Over 600.000 nordmenn så sakte-TV-programmet ”Ribba – grad for grad” på julaften.
Jul er til de grader kjedelige greier.