Det er et omfangsrikt lerret som skal fylles med visjoner for framtida – og vi bør definitivt være glade for alle gode krefter som ser nordover med velvilje og ambisjoner. Det er også en fordel at man her er opptatt av veien til økt verdiskaping, simpelthen fordi nordområdesatsingen har havnet en smule i dødvannet og rugger fram og tilbake uten nevneverdig fremdrift.
Det har blitt med store ord, også i barentsperspektiv. Den etterspurte øst-vest-forbindelsen foregår i realiteteten på tross av storpolitiske interesser. Det er regionale myndigheter og folk-til folk som i øyeblikket sikrer god dialog og vennskap over landegrensene. Nasjonen Norge er mest opptatt av å bygge gjerde.
Kongstanken om et samlet Nord-Norge og regionalisering synes å være den overordnete agendaen for hele prosjektet. Et tettere samarbeid i nord er viktig etter at Landsdelsutvalget kullseilte – og det er klare fordeler med at det i mange sammenhenger finnes en felles agenda. Det kan dreie seg om alt fra samferdsel til forsvarspolitikk, men en debatt som skjer «overfra og ned», som om sentralisering, effektivisering og regionalisering er svaret på enhver «knute», er ikke bra. Enda verre: Det er en tendens til å idiotforklare de som ikke har sett «lyset»
Vil man ha dialog, må man også lytte til kritikerne og befolkningen som sliter med å se en felles identitet mellom Nesseby og Mosjøen. I en gigantisk landsdel er det naturlig at man spør seg hva store enheter vil bety for demokrati og innflytelse for den enkelte.
Tankesmiene Civita og Agenda er opptatt av at Nord-Norge i større grad bør snakke med en stemme, blant annet for å nå fram i kampen om infrastruktur og skape et robust næringsliv. Det er vanskelig å være uenig i det. Det er også et poeng at Nord-Norge selv må ta regien, men vi må også ha takhøyde for utspill utenfra.
Minilderen: Krise?
Julehandelen skal øke med fire prosent, til 58 milliarder kroner, viser en beregning fra Virke.
Og vi som virkelig trodde det var nedgangstider og økonomiske krise i Norge.